Statnett varsler at de vil sende en søknad til Olje- og energidepartementet om å øke bedskapen til reservekraftverkene i Norge.

Det kom fram på et hastemøte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen innkalte til i ettermiddag.

- Trenger mer produksjon

Riis-Johansen avbrøt vinterferien som svar på kritikk av den anstrengte strømsituasjonen Norge opplever akkurat nå.

- Vi er bekymret. Vi ser priser i strømmarkedet vi ikke er vant til å se her i Norge. VI har en diskusjon i Norge om hvorvidt vi trenger mere kraft. Denne situasjonen viser at Norden trenger en bedre energibalanse og at vi trenger mer produksjon, sa Riis-Johansen.

To timers varsel

Statsråden skyldte blant annet på manglende nettinvesteringer de siste 20-25 årene som bakgrunn for de høye strømprisene folk opplever mange steder i landet.

Statnett-sjef Auke Lont vil at reservekraftverkene skal kunne startes i løpet av et par timer dersom situasjonen skulle tilspisse seg ytterligere.

I dag vil det ta lang tid å få reservekraftverkene i drift, fordi Statnett må få nødvendige tillatelser til å starte opp.

Under sterkt press

- Vinteren har ikke gitt seg og magasinfyllingen er på det laveste. Jeg må vurdere om jeg har nok beredskap dersom noe uforutsett skulle skje. Systemet er under sterkt press i Midt-Norge, og dersom en transformator eller linje skulle falle ut må vi ha mulighet til å handle på kort varsel. Vi ønsker å bruke anleggene i ekstreme eller kortvarige situasjoner, for at konsekvensene skal bli så få som mulig, sa Lont på møtet.

I dag beregner Statnett at det vil ta dem to til tre uker å få de nødvendige tillatelsene til å starte opp reservekraftverkene.

Dersom OED innfrir søknaden fra Statnett, kan anleggene starte opp i løpet av to-tre timer.

Store konsekvenser

Et brudd i en kraftlinje eller feil i en transformatorstasjon, kan føre til at halve Midt-Norge blir mørklagt, sier Lont.

- Konsekvensene av utfall vil være store, det er den største bekymringen jeg har nå. Når jeg ser på den samlede energiforsyningen, tror jeg vi skal komme oss ut av den situasjonen.

Politisk betent

Søknaden kan bli en politisk nøtt for Riis-Johansen. Spørsmålet er om regjeringskollegaene i SV vil være med på å utvide bruksområdet til gassaftverkene.

I dag er konsesjonsbetingelsene utformet slik at det bare er i situasjoner med stor risiko for strømrasjonering at bruk av reservekraftverkene kan vurderes.

- Misforståelse

Naturvernforbundet var ikke imponert over det som kom fram på krisemøtet.

- Den store misforståelsen her er at folk tror det blir billigere dersom man starter opp de mobile gasskraftverkene. Det gjør det ikke. Tvert i mot har vi sett eksempler på det motsatte i Danmark, sier generalsekretær Jan Thomas Odegård til tu.no.

Odegård synes heller ikke høye strømpriser er et alvorlig problem, dersom det fører til at folk reduserer strømforbruket.

Vil ikke forskuttere

Naturvernforbundet mener Olje- og energidepartementet må holde fast på strømrasjonalisering som kriterie for bruk av reservekraftverkene.

Riis-Johansen ønsket ikke å forskuttere saksbehandlingen av søknaden.

- Den har jeg ikke sett ennå, sa statsråden før han forlot møtet.

Flere årsaker

Iskulde, lite nedbør, dårlig nettkapasitet og redusert import fra Sverige og Russland er årsaken til den anstrengte strømsituasjonen Norden opplever i øyeblikket.

I Norge har resultatet vært at spesielt Midt-Norge, Vestlandet og Bergen har hatt svært høye strømpriser i forholdt til hva som er normalt.

På møtet kom det fram at Statnett mangler rundt 4000 MW fra svensk kjernekraft.

Svensk atomknipe

Riis-Johansen hadde i dag en samtale med sin svenske kollega Maud Olofsson, hvor han ble orientert om situasjonen med manglende svensk kjernekraft.

- Mye av svensk kjernekraft er ute av drift, og min svenske kollega tar nå et sterkt initiativ overfor kjernekraftbransjen i Sverige for å få klarhet i hva som egentlig er grunnen til de stadige forsinkelsene når det kommer til innfasing av økt effekt, sa Riis-Johansen.