Nylig fikk nordmannen Torstein Dale Sjøtveit ansvaret for energiselskapet Sarawak Energy Berhad i Malaysia: Les saken her

Nå går Regnskogfondet hardt ut mot selskapet, som bygger ut flere gigantiske og omstridte vannkraftprosjekter i regnskogen på Borneo.

8000 urfolk måtte flytte da selskapet bygget Bakun-demningen (2400 megawatt, MW) og la store regnskogområder under vann. Nå står flere prosjekter for tur.

KONSERNSJEF: Torstein Dale Sjøtveit har bakgrunn fra Hydro Metall, og har fått jobben som konsernsjef i et malaysisk energiselskap. Der skal han bygge ut flere større damprosjekt. Regnskogfondet ber ham stoppe prosjektene.

– Må stanse prosjekt

Ifølge Regnskogfondet vil penanfolket lide under den planlagte Murum-demningen (944 MW), akkurat som med Bakun-demningen. Murum-demningen vil dekke rundt 30 000 hektar land og stå ferdig i 2013.

– Torstein Dale Sjøtveit må stanse disse prosjektene som har så store negative konsekvenser for urfolk og naturen i Sarawak, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet ifølge fondets nettsider.

Penanfolket er en av verdens mest sårbare urfolksgrupper, ifølge fondet.

Vil bygge smelteverk

Bakgrunnen for vannkraftprosjektet er blant annet energibehovet til et planlagt aluminiumsverk med kapasitet på 550 000 tonn årlig, som senere kan utvides til 1,5 millioner tonn.

Planene er utvilket av Rio Tinto og selskapet CMS (hvor delstatsministerens familie er involvert) gjennom konsortiet Sarawak Aluminium Company (Salco) for å bygge verket til rundt to milliarder dollar.

Sarawak har også planer om et tredje større vannkraftprosjekt kalt Balleh (1400MW).

Store industriplaner

Malaysia har store planer om å bygge opp energikrevende industri, slik også Norge har gjort ved å legge sine fossefall i rør.

Prosjektet går under akronymet Score, som står for Sarawak Corridor of Renewable Energy. Tanken er at dersom Malaysia produserer store mengder «grønn» energi gjennom vannkraft, kan man drive kraftkrevende industri som aluminiumsproduksjon med minimale CO₂-utslipp – som industrien i Norge gjør i dag.

KART: Dette kartet viser landsbyene som må flyttes på grunn av Murum-demningen (944 MW). Foto: Anja Lillegraven, Regnskogfondet

Vil gjøre det riktig

Myndighetene sier de er opptatt av å gjøre alt riktig ved Murum-prosjektet, for å unngå at internasjonale investorer trekker seg ut.

En representant for myndighetene sier at de har gjennomført en studie av de sosiale og miljømessige påvirkningene, og har snakket med de som vil bli tvangsflyttet.

– Investorene sier at hvis Murum-utbyggingen ikke møter internasjonal standard, vil man ikke låne bort penger. Så vi vil gjøre dette riktig. Bare da kan vi bygge ut flere prosjekter, sier rådgiver Chang Ngee Hui ifølge avisen The Star.

Sjøtveit får litt å jobbe med. Transparency International beskrev Bakun-utbyggingen som et «monument of corruption» (korrupsjonsmonument) i sin globale korrupsjonsrapport i 2005.

– Hardt presset

Det er ikke uvanlig med strid rundt vannkraftprosjekter hvor storsamfunnets behov blir stilt opp mot urfolks rettigheter og behov. Det er nok å minne om den norske Alta-saken.

– Urfolkene og miljøet i Sarawak er allerede ekstremt hardt presset av oljepalmeplantasjer og storstilt tømmerhogst. Mesteparten av urfolkenes landområder i delstaten er allerede ødelagt og nye store vannkraftverk vil gjøre situasjonen deres enda vanskeligere, forteller Løvold.

Regnskogfondet har også intervjuet Sjøtveit selv, som har besøkt området hvor Murum-demningen skal bygges. Han sier at selskapet har dialog med lokale organisasjoner, og at han mener det er best å flytte folket og gi dem skolegang.

– Malaysia må få lov å utvinne sine naturressurser, så hensynet til urfolks rettigheter må balanseres mot storsamfunnets interesser. Men utbyggingen av Murum-demningen skal skje så skånsomt som mulig, sier Sjøtveit til fondets nettsider.

Frykter avskoging

Mange av urfolkene vil ikke flytte, og de ønsker ikke at regnskogen skal legges under vann.

– Vi mener at alle vannkraftprosjektene i Sarawak må stanses fordi utbyggingen fører til avskoging av store områder og fordriver urfolk fra sine tradisjonelle landområder, sier Mark Bujang i Borneo Resource Institute (BRIMAS) i Malaysia til Regnskogfondet.

Fondet viser også til en reportasje på Al Jazeera, som forteller om båndene mellom delstatsministerens familie og selskapet Sjøtveit leder: Se reportasjen her