– Først i 2025 – 2030 kan det bli noe volum på eksporten. Det er ennå et godt stykke fram i tid.

Tidligere Senterparti-leder Åslaug Haga leder et prosjekt for Norsk Industri som ser på hva som skal til for at Norge skal utvikle en ledende leverandørindustri for fornybar energi. Haga kunne røpe flere konklusjoner fra prosjektet, som nå er i sluttinnspurten.

– Liten tro på grønne sertifikater

– Vi er ikke så optimistiske når det gjelder grønne sertifikater. Vi tror de først og fremst vil gå til utbygging av vannkraft og lite vindkraft, sa Haga, som trakk fram nødvendigheten av kabler og nett for å få til en grønn eksport.

– Vi tror ikke at Statnetts investeringsplaner er i nærheten av tilstrekkelig. Her må det tenkes helt nytt og vi må samarbeide med EU. Norge kan også med sin balansekraft være et batteri for Europa og levere kraft når det ikke blåser.

Global utfordring

Den tidligere Sp-lederen mener at det er helt på trynet at Norge ikke har vært med helt i starten på det europeiske samarbeidet om å bygge et supernett. Nylig skrev olje- og energiminister Terje Riis-Johansen på avtalen.

– Det gleder meg at vi nå er en del av dette. Vi må tenke globalt. Det er den globale klimautfordringen vi skal løse.

Skriver under for EU

– Trenger ikke vindkraft

Haga trakk fram at Norge er annerledeslandet på alle måter.

– Alt tyder på at vi vil få et betydelig kraftoverskudd i Norge og Norden. Vi trenger ikke vindkraft i Norge. Hvorfor skal vi da bruke penger på fornybar energi, spurte hun, før hun fortsatte:

– I tillegg har vi bedrifter som deltar i konkurransen om store prosjekter i andre land med gode støtteordninger for fornybar energi, som for eksempel Doggerbank i Storbritannia. Det er jo bare helt genialt. Vi klarer å melke det markedet også uten å bruke en egen krone. Og nå sier regjeringen at vi skal stramme inn på pengebruken.

– Politisk drevet

Haga er svært opptatt av at fornybar markedet er politisk drevet.

– I Norge har vi den norske solindustrien som er tuftet på norske hoder og gode rammebetingelser i andre land. Vi bruker ikke et rødt øre. Er dette en klok politikk, spør Haga, som savner et lengre perspektiv enn neste valg.

– Ønsker vi at Norge skal være en energinasjon i 2030? Vi vil være det i den forstand at vi fortsatt vil ha noe produksjon av olje og gass. Selv om det vil ha avtatt betydelig. Vi har formidable fornybare ressurser innen vann, vind, bølge og tidevann. Det vil være historisk nytt hvis vi velger og ikke bygge ut våre fornybare ressurser. Dette burde Stortinget hatt en mening om, mener hun.

– Det haster

Uten en stø kurs blir det vanskeligere for Norsk Industri.

– Vi må bestemme oss nå, og vi mener at det haster fordi det er nå infrastrukturen legges og markedene dannes. Det er mange som har kommet mye lenger enn oss, sier Haga, som mener at vi må bruke noe av rikdommen vår til å bygge fornybar samfunnet.

– Mange som leverer i dag til olje og gassnæringen bør også kunne jobbe inn mot fornybar energi. Norges viktigste globale roller er knyttet til Norge som teknologileverandør. Ikke minst gjelder dette vindkraft.

Grønnkraft i fast form

Haga trakk også fram at Norge bør være en kraftforedlende vareprodusent.

– Vi kan eksportere grønn kraft i fast form som for eksempel aluminium. Ett tonn aluminium laget i Norge ved hjelp av norsk vannkraft slipper ut 1.2 tonn CO₂ til atmosfæren. Ett tonn aluminium laget ved hjelp av kullkraft slipper ut 15, 3 tonn CO₂. Selv det er fint for det norske miljøregnskapet, er det globalt ikke klokt å flytte ut produksjonen.

Teknologifond på 2 milliarder

Norsk Industri mener at det bør bygges en bro mellom forskning og det kommersielle markedet:

– Her er det ett stort hull i virkemiddelapparatet. Vi bruker store summer på forskning og utvikling, men lite på å hjelpe forskningen over til et kommersielt produkt.

I den forbindelse forslår Norsk Industri at man bør etablere ett teknologifond på to milliarder kroner i året, for blant annet å kunne etablere demoanlegg for offshore vind.