Algeproduksjon er energikrevende og kan ende opp med å slippe ut mer klimagasser enn den fjerner.

Det hevder forskerne bak en studie som er publisert i tidsskriftet Environmental Science and Technology, ifølge New York Times.

Ifølge den amerikanske studien fører kilder som mais, staudehirse og rybs (som er i slekt med nepe og raps) til et netto opptak av CO₂, mens alger ikke nødvendigvis gjør det.

ALGER: Alge-gründer og direktør Glenn Kertz i selskapet Valcent viser fram algefylte bioreaktorer ved selskapets forsknings- og produksjonssted i El Paso, Texas.

Ikke netto CO₂-opptak

Bakgrunnen for denne påstanden er at alger trenger gjødsel, som blir produsert gjennom energikrevende prosesser. Mais og staudehirse kan derimot dra nitrogen rett ut av jorden, og trenger dermed mindre gjødsel. Hvis man skifter ut avlingene med andre planter fra tid til annen (vekselbruk), holder jorden på næringsstoffene.

– Næringsstoffene er det som setter grensene her, sier Andres Clarens, en av hovedforfatterne bak studien, til New York Times.

Biodrivstoff blir av mange hevdet å være løsningen på en kommende energikrise når oljeproduksjonen begynner å falle. Både flyindustrien og langtransporten håper at de skal kunne fortsette som før dersom man får til industriell bioenergiproduksjon, for eksempel av alger. Men mye forskning gjenstår.

Alger må også spise

Clarens er sivilingeniør og assisterende professor ved Universitetet i Virginia.

– Vi er mennesker. Vi må spise. Du kan ikke forvente deg at alger skal gi deg mye energi uten å mate den med næringsstoffer, sier han.

ALGER I MEMBRAN: Slik dyrker man alger ved Chesapeake Algae Project i staten Virginia, hvor norske Statoil er involvert. Forskere stiller spørsmål ved om algene er så CO2-vennlige når det kommer til stykket.

«Resultatene indikerer at disse konvensjonelle avlingene har lavere miljøpåvirkning enn alger når det gjelder energiforbruk, utslipp av klimagasser og vann uansett lokalisering,» heter det i oppsummeringen av studien.

En stor fordel med alger er derimot at de dyrkes i vann og ikke stjeler verdifull landbruksjord som kunne vært brukt til å produsere mat til mennesker, påpeker forskerne. Alger leverer også mer energi i forhold til arealet enn andre bioenergikilder, også mais og staudehirse.

– For tidlig å si

Biobransjen mener det er for tidlig å konkludere om hva alger kan bety for biodrivstoffproduksjonen, siden teknologien fortsatt utvikles.

– Biodrivstoff fra alger er fortsatt er på barnestadiet, sier Gerry Jardine, direktør ved algebiodrivstoff-selskapet Valcent i Vancouver.

Organisasjonen Algal Biomass Organization (ABO) mener forskerne baserer seg på gammel informasjon.

– Denne rapporten holder ikke standarden, med bruk av flere tiår gamle data og uriktige premisser om dagens produksjons- og raffineringsteknologier, sier direktør Mary Rosenthal ifølge Business Green.

Kloakk kan bli løsningen

Men studien foreslår også løsninger: bioenergibransjen kan spare miljøet ved å sende kloakk inn i algeplantasjene som kilde til nitrogen og fosfor. Dette kan redusere behovet for gjødsel og dermed også CO₂-fotavtrykket.

«Bruk av resirkulert urin gjør algene mer miljøvennlige enn avlinger fra landbruket,» sier studien.

Men også dette forslaget møter kritikk fra industrien for å være utdatert.

– Saken er at algeindustrien alt har gjort de innlysende forbedringene som disse forfatterne foreslår, og når vi legger til disse nye effektive virkemidlene blir alger mye mer miljøvennlige, sier Stephen Mayfield, direktør ved San Diego Center for Algae Biotechnology ifølge Business Green.

Satser på bioenergi

Flere storselskaper satser nå på biodrivstoff fra alger. Exxon Mobil satte i fjor av 600 millioner dollar til å forske på alger til biodrivstoff, og flyselskapet Airbus har lagt fram planer om å teste flydrivstoff laget av alger.

Statoil satset nylig 17 millioner kroner på et algeprosjekt i Chesapeake Bay i Virginia: Les saken her

USA satte i forrige uke av 80 millioner dollar fra sine krisemidler til forskning på biodrivstoff, inkludert alger. Regjeringen der har som mål at det skal produseres 136 milliarder liter biodrivstoff årlig innen 2022.