Supernett i Nordsjøen
EU-land vil ha Norge med på elnett i Nordsjøen til flere hundre milliarder.
Av Kjetil Malkenes Hovland Publisert: 18.01.2010 kl. 07:17
Åtte EU-land planlegger nå et omfattende elnett i Nordsjøen.
Nettet kan koste opp mot 250 milliarder kroner, og kobler norsk vannkraft sammen med dansk vindkraft, tysk solenergi og belgisk bølgekraft.
Det norske Olje- og energidepartementet bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at de er i samtaler med initiativtakerne.
Vil være med
I løpet av måneden skal Norge ha et uformelt møte med Belgia, som sier de vil diskutere Norges «eventuelle framtidige rolle» i samarbeidet om Nordsjønettet.
 |
| ØNSKER NORDSJØNETT: - Vi vil gå en politisk runde på dette, men jeg går ut i fra at vi vil slutte oss til det, sier Erling Sande (Sp), leder i Stortingets energi- og miljøkomité. |
– Vi vil gå en politisk runde på dette, men jeg går ut i fra at vi vil slutte oss til det, sier Erling Sande (Sp), leder i Stortingets energi- og miljøkomité, til Teknisk Ukeblad.
Sande syns det er en god idé at Norge stiller opp med vannkraft når vinden ikke blåser i nabolandene. Men norske forbrukere må ikke bli skadelidende, mener han.
– Vi skal ikke ha noe system der Norge subsidierer Europa med kraft. Vi kan heller ikke la norske forbrukere betale for et Nordsjønett. Den regningen må sendes til dem som ønsker å kjøpe den kraften, sier Sande.
Møte med Belgia
Det såkalte «Nordsjøinitiativet» ble tatt under EUs energirådsmøte nylig, av Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland, Luxembourg, Danmark, Sverige, Irland og Storbritannia.
– Tidligere har hvert enkelt land melet sin egen kake. Det vil vi ha slutt på, sier en tysk regjeringstalsmann til Süddeutsche Zeitung.
Initiativtakerne møtes i en arbeidsgruppe den 9. februar, men det er usikkert om Norge er med der. I et felles dokument sier landene at kostnadene for Nordsjønettet «er enorme, og det finnes en rekke barrierer (tekniske, markeds- og reguleringsmessige og politiske).»
Enorme kostnader
Alt i alt kan det være snakk om rundt 20 nye kabler på kryss og tvers i Nordsjøen. Greenpeace har regnet ut at det kreves 6000 kilometer strømkabler. Den europeiske vindkraftforeningen EWEA har beregnet kostnaden for et slikt «super grid» til 30 milliarder euro, eller nær 250 milliarder kroner.
Det planlegges nå vindkraft på til sammen 100 000 MW i Europa, noe som tilsvarer 100 større kullkraftverk. Men vinden blåser ikke hele tiden. For å sikre stabil strømtilførsel må Europa knyttes sammen med et effektivt elnett der blant annet norsk vannkraft er med.
Ønsker Nordsjønettet velkommen
For den norske energibransjen vil et slikt supernett i Nordsjøen være gull verdt.
– Vi forstår det slik at Norge nå vurderer hvorvidt man skal bli med på dette. Det håper vi. Det er viktig for norsk leverandørindustri, for Norge har store fornybarressurser. Det er også viktig for norsk vannkraft, som kan levere energi når det ikke blåser, sier Steinar Bysveen i Energi Norge til Teknisk Ukeblad.
– En balansegang
Også Senterpartiet håper Nordsjønettet gjør det mer lønnsomt å øke produksjonen av fornybar energi i Norge.
– Den økningen må skje samtidig som det er et marked for energien og en infrastruktur, sier Erling Sande. – Vi må finne ut hvordan vi kan bruke mer elektrisitet til industrien, elbiler og elektrifisering av sokkelen. Dette må skje noenlunde parallelt, slik at ikke markedet kollapser eller prisene blir før høye. Dette er en balansegang som regjeringen må gå.
Del på Facebook:
Nordsjønettet:
Eksisterende strømkabler offshore:
- NorNed mellom Norge og Nederland – i drift – kapasitet 700 MW
- Skagerrak mellom Norge og Danmark – i drift – 940 MW
- HVDC mellom Frankrike og UK – i drift – 2,000 MW
- Kontek mellom Tyskland og Danmark – i drift – 600 MW
- HVDC mellom Tyskland og Sverige – i drift – 600 MW
- Konti-Skan mellom Denmark og Sverige – i drift – 300 MW
- SwePol mellom Sverige og Polen – i drift – 600 MW
- HVDC mellom svenske fastlandet og Gotland – i drift – 260 MW
- Estlink mellom Finland og Estland – i drift – 350 MW
- Fenno Skan mellom Sverige og Finland – i drift – 500 MW
- Moyle Interconnector mellom Nord-Irland and Skottland – i drift – 500 MW
Syv planlagte strømkabler fram til 2020:
- Storebælt, internt i Danmark – planlagt til 2010 – 600 MW
- Fenno Skan II mellom Sverige og Finland – planlagt til 2011 – 800 MW
- BritNed mellom UK og Nederland – planlagt til 2011 – 1,000 MW
- East-West Interconnector mellom Irland and nord-Wales – planlagt til 2012 – 500 MW
- Estlink II mellom Finland and Estland – planlagt til 2013 – 700 MW
- Oppgradering mellom Norge og Danmark (Skagerrak) – planlagt – 350 MW
- NordBalt mellom Sverige og Litauen, muligens som HVDC-VSC (tidl. SwedLit) – planlagt til 2016 – 700 til 1,000 MW
Under planlegging – 14 offshorekabler
- Intern HVDC mellom Skottland og England – Under planlegging – 1,800 MW
- Intern HVDC mellom Skottland og Wales – Under planlegging – 1,800 MW
- Intern HVDC mellom Skottland og Shetland – Under planlegging – 600 MW
- Intern HVDC mellom Skottland og Isle of Lewis – Under planlegging – 600 MW
- Intern HVDC i Skottland – Under planlegging – 600 MW
- Nemo HVDC mellom Belgia og UK – Under planlegging – 1,000 MW
- Oppgradering mellom UK og Frankrike (EFA) – Under planlegging – 2,000 MW
- Skagerrak 4 mellom Norge og Danmark – Under planlegging til 2014 – 600 MW
- Cobra mellom Nederland og Danmark – Under planlegging til 2016 – 700 MW
- NorNed 2 mellom Norge og Nederland– Under planlegging til 2015-2016 – 700 MW
Kilde: Den europeiske vindkraftorganisasjonen EWEA: Oceans of Opportunity
Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!
