Statkrafts miljøsjef Tormod Schei har fått et prestisjefylt oppdrag fra FNs klimapanel (IPCC), sammen med hydrologiprofessor Aanund Killingtveit ved NTNU og Øystein Ulleberg ved IFE.

De tre skal bidra til en spesialrapport om potensialet for og kostnadene ved ulike former for fornybar energi.

– Ulike land nominerer representanter til utvalget, og IPCC velger dem ut. Det legges stor vekt på at det er folk fra hele verden og at det er balanse mellom u-land og i-land, sier Tormod Schei til Teknisk Ukeblad.

Kartlegger teknologien

Statkrafts miljøsjef mener rapporten kan bli viktig for hvilke teknologier verdenssamfunnet satser på framover.

– Panelet undersøker jo om du kan erstatte all fossil energi med fornybar energi fra andre halvdel av dette århundret, og forutsetningene for dette. Dette blir en rapport med en del scenarioer. Man kan kanskje tenke at det blir en slags global strategirapport for fornybar energi, sier Schei.

– Det at denne rapporten nå lages, er det en statusheving for fornybar energi?

– Det kan du kanskje si. Klimapanelets arbeidsgruppe 3 arbeider med løsninger og med avbøtende tiltak på global oppvarming.

Panelet ser på fornybar energi som nesten det viktigste tiltaket. For det er i energiproduksjonen at de største problemene ligger. Kan du øke produksjonen av fornybar energi har du langt på vei fått grep om klimasituasjonen.

LEGGER PREMISSENE: Rapporten som Tormod Schei bidrar til skal undersøke potensialet for alle fornybare energiformer. Da vil man finne ut om det er mulig å erstatte all fossil energi med fornybar energi etter 2050, eller om dette bare er en fjern drøm.

– Hvilke svar kan denne rapporten gi?

– Den undersøker potensialet for alle fornybare energiformer. Både teknologier som har vært her lenge og er kjent, og teknologier som er i ferd med å modne som vind. Den ser på sol, andre generasjons bioenergi, geotermisk energi og ny marin teknologi som tidevann og saltkraft, som vi i Statkraft jobber med, sier Schei.

Gir råd til lederne

Spesialrapporten ser på potensialet for disse ulike teknologiene, hvor de står i dag, hvordan de kan videreutvikles og om det er politisk og økonomisk mulig å sette dem ut i livet i stor skala. I tillegg ser rapporten på hvordan teknologiene kan integreres i dagens energisystemer.

– Dette skal munne ut i et råd til klimakonvensjonen og videre til verdens ledere, sier Schei.

Basert på forskning

Fornybarrapporten skal i hovedsak basere seg på publiserte forskningsarbeider, og samle alt som finnes av forskning på feltet i kjent klimapanel-stil.

– Dette skal foregå på samme måte som andre IPCC-rapporter, sier dr. Youba Sokona til Teknisk Ukeblad etter et pressemøte på Bella Center.

Sokona er en av hovedforfatterne av den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel, som er ventet å komme ut i 2014. Den fjerde hovedrapporten kom i 2007.

Ferdig sent 2010

Spesialrapporten om fornybar energi skal være ferdig sent i 2010, forteller Sokona.

BESTILTE RAPPORTEN: – Utkastet til rapporten er gjennomgått av forfatterne og skal nå til ekstern gjennomgang. Den skal gjennom hele IPCC-syklusen, sier dr. Youba Sokona (t.v.) til Teknisk Ukeblad. Sokona er en av hovedforfatterne i FNs klimapanel, som har bestilt spesialrapporten om fornybar energi.

– Utkastet til rapporten er gjennomgått av forfatterne og skal nå til ekstern gjennomgang. Den skal gjennom hele IPCC-syklusen.

– Hvor hentes informasjonen fra?

– Den kommer fra publisert litteratur.

Bruker også grålitteratur

Men det er ikke lett å skaffe tall for all verdens teknologier utelukkende fra publisert litteratur. Også bransjer og bedrifter bidrar med tall og informasjon, som må kontrolleres grundig.

– Vi må også ty til grålitteraturen her. Veldig mye kunnskap ligger utenfor den fagfellevurderte litteraturen, for eksempel i tekniske institutter. Men også det som kommer fra grålitteraturen skal kvalitetssikres på lik linje med resten av rapporten. Det skal ikke være noen tvil om konklusjonene til slutt, sier Schei.

Han tror 80-90 prosent vil komme fra fagfellevurdert litteratur, og resten fra grålitteratur. Siden skal rapporten på en høringsrunde hvor det kommer innspill til konklusjonene, på samme måte som med andre rapporter fra klimapanelet.

Skriver om vannkraft

To av de norske forfatterne skal bidra til vannkraftkapittelet i rapporten.

– Norge har fått en ganske spennende posisjon. Vi er to nordmenn i vannkraftkapittelet av til sammen ni forfattere fra Kina, India, Afrika, Mellom-Amerika, Brasil, Nord-Amerika, Frankrike og så Aanund Killingtveit og meg fra Norge, sier Schei.

– Hva kommer ut av dette kapittelet?

– Budskapet fra vannkraftkapittelet tror jeg blir at vannkraften kan avbøte i to retninger. Det er ren energi som kan avbøte global oppvarming, men den kan også avbøte vannmangel, sier Schei.

– Vannkraften er unik

Han sier at vannkraften gjør det mulig å bygge store dammer for å håndtere overflatevann.

– Jeg tror du i framtiden vil se et stort innslag av det man kaller "multi purpose"-vannkraft, hvor du dekker opp drikkevannsbehov, jordbruksvanning, flomkontroll og energiproduksjon, og du kan ha skipstrafikk, rekreasjon, akvakultur og en rekke ting ved å ha store magasiner. Vi har fått signaler fra panelet om dette er den eneste teknologien som avbøter i to retninger.

– Så vannkraften har unike egenskaper?

– Den er ganske unik, ja.

– Rapporten skal slaktes

Utkastet til rapporten foreligger allerede. Nå skal det på høring blant eksperter over hele verden.

– Nå er vi cirka halvveis og har laget en såkalt "first order draft". Over jul vil den bli presentert for et stort korps av eksperter som skal slakte dette og være svært kritiske. Så kommer det sannsynligvis tusenvis av kommentarer inn til forfatterne, som skal ta hensyn til dette. Så kommer det et "second order draft" antakelig utpå høsten, og så skal det skrives et sammendrag for beslutningstakere, sier Schei.

Resultatet av dette arbeidet blir en rapport på 400-500 sider som kanskje ikke er helt oppdatert på de aller siste tallene, men som får en tyngde ingen annen rapport om fornybar energi har hatt, siden verdenssamfunnet står inne for konklusjonene.

Legger premissene

Dermed kan verden lettere velge de teknologiene som er best og billigst.

– Da bør man i mye større grad enn nå vite hva man velger, sier Schei.

– Er ikke strategien for fornybar energi god nok i dag?

– Jeg tror det hersker usikkerhet om hvor langt man kommer med fornybart, man tenker at det trengs mange maskiner for bare litt strøm. Det er usikkerhet og motstand, noen liker vindmøller og noen liker det ikke. I denne rapporten får vi egne kapitler om miljø og bærekraft for hver teknologi.

– Riktig informasjon

– Og da får man satt premissene for debatten slik at man slipper synsing og uopplyst debatt?

– Det tror jeg er helt riktig. Og den konsensusprosessen som panelet står for er så omfattende og tung at når den rapporten foreligger, så skal det være sånn at ingen kan være uenig i det som står i den. Man klarer kanskje ikke å dekke opp alt, men da er det per definisjon riktig. Så vil det ligge noen spekulasjoner og scenarioer der, men det er jo som det er. Alt vil bygge på riktig informasjon.