KULL: Britiske myndigheter vil kreve at alle nye kullkraftverk må ettermontere CCS- rensing for hele kapasiteten innen fem år etter at teknologien har blitt uavhengig, teknisk godkjent og vurdert som lønnsom. Foto: PHILIPPE NEU

Teknologenes ti klimaråd

Ingeniørene har vært savnet i klimadebatten. Her er Teknas ti råd til Norges klimaforhandlere.

– Ingeniørene forventes å bidra med viktige løsninger. Men det er markedet, gjennom teknologinøytrale økonomiske virkemidler, som skal avgjøre hva som er best. Dermed får vi også et uheldig skille mellom klimapolitikk og teknologiutvikling, der vi ikke får noen offentlig debatt om de teknologiske løsningene.

Les også: – Ingeniørene må på banen

Det uttaler professor Marianne Ryghaug ved CenSES, Senter for studier av bærekraftig energi, ved NTNU i et intervju i siste nummer av NTNUs forskningstidsskrift Gemini.

Sammen med Cicero-direktør Knut Alfsen etterlyste hun teknologenes tilstedeværelse i klimadebatten, som begge mener til nå har blitt dominert av samfunnsøkonomi.

Ingeniørene er lite synlige

– Ingeniører er generelt sett lite synlige i samfunnsdebatten. Vi skal ikke skylde på andre enn oss selv, og da overlater vi banen til alle andre, sier Sverre Gotaas, selv sivilingeniør og direktør i Statkraft.

Sammen med 13 andre teknologer i Teknas klimanettverk har han utarbeidet ti råd til den norske forhandlingsdelegasjonen i de internasjonale klimaforhandlingene.

– Når det gjelder klima mener vi at teknologi er en viktig del av løsningen. Det er veldig viktig å få frem andre teknologier. Noe som folk flest kan forholde seg til. Vi er vant til å ha det rundt oss. Det er mye mer håndfast enn økonomiske modeller og metrologiske framskrivinger, sier han til Teknisk Ukeblad.

Må aktive grep til

– Kvotekjøp er ett verktøy. Nå er en gang strukturen der, hvor du kan kjøpe deg fri ved hjelp av klimakvoter. Men det er kanskje ikke den mest aktive måten å bekjempe denne problemstillingen på. Det må til mer aktive grep, legger han til.


Sverre Gotaas i Statkraft sitter i Teknas klimanettverk.

«Vår oppgave og vårt ansvar som teknologer er å sørge for at teknologiutviklingen går raskt, og i riktig retning. Oppgaven er todelt: Gjøre det vi kan i dag med eksisterende teknologi, og satse på framtidens energiløsninger gjennom forskning og teknologiutvikling,» skriver teknologene i brevet som også er sendt til statsministeren, miljø- og utviklingsministeren, næringsministeren, energi- og miljøkomiteen og de parlamentariske ledere på Stortinget.

– Norge må være pådriver

Klimanettverket mener den norske forhandlingsdelegasjonen må være en pådriver for å etablere virkemidler for utvikling, overføring og bruk av ny teknologi i en ny klimaavtale. Den nye klimaavtalen må stille strenge krav til teknologiutvikling for industrilandene, og sørge for at ny teknologi tas i bruk globalt.

– Vi har muligheten til fornuftig teknologioverføring til land som ikke har denne teknologien. Så kan de velge løsninger som verden skal leve av i framtiden, ikke løsninger som verden har levd av i fortiden, sier Gotaas.

Han mener verden må hoppe over gamle løsninger, på samme måte som mange u-land nå hopper bukk over fasttelefon og går rett på mobil.

– Men da må teknologien være tilgjengelig og det til en pris som er fornuftig, sier han.

Muligheter for næringslivet

Her mener teknologene at Norge har en viktig rolle å spille. Som land har vi råd og kompetanse og høyst sannsynlig vilje til å gjøre det.

– Samtidig ligger det muligheter her for norsk næringsliv. Dette er ikke å gi gaver, men det er store muligheter for dem som velger å satse på miljøvennlig teknologi, sier Statkraft-direktøren.

– Nå har vi prøvd å vise at vi har noe å bidra med. Teknologer har en tendens til å bli glemt. Vi blir tatt for gitt. Det er ikke tilfeldig at det kommer lys i pæren når du skrur på bryteren. Vi mener teknologi er et vesentlig virkemiddel for å nå målene, avslutter Gotaas.

Teknas ti klimaråd

Teknas klimanettverk mener at den norske forhandlingsdelegasjonen må legge vekt på følgende 10 punkter i arbeidet med en ny klimaavtale:

  • 1. Rettferdig ansvars- og kostnadsdeling mellom industriland og utviklingsland for gjennomføring av utslippsreduserende tiltak
  • 2. Globalt løft for forskning og utvikling på fornybar energi, karbonfangst og -lagring (CCS) og energieffektivisering gjennom støtte til internasjonalt forskningssamarbeid
  • 3. Støtteordning for internasjonale industri- og teknologipiloter som kan gi store globale utslippsreduksjoner
  • 4. Etablering av en internasjonal finansieringsordning for kjøp av rettigheter (IPR), slik at eksisterende teknologi for reduksjon av klimautslipp kan overføres og tas i bruk i utviklingsland
  • 5. Oppbygging av kompetanse i utviklingslandene, slik at utviklingslandene blir i stand til å vurdere og ta i bruk ny og forbedret klimateknologi
  • 6. Gi støtte til samarbeid med bedrifter i utviklingsland om utslippsreduserende tiltak, og innføre investeringsordninger som gjør det lettere for klimateknologibedrifter å etablere seg i utviklingsland
  • 7. Stille krav til industrilandene om å ta i bruk beste tilgjengelige teknologi, og derigjennom utvikle markeder for klimateknologi
  • 8. Godkjenne CCS som et av virkemidlene for utslippsreduksjoner i utviklingsland
  • 9. Utvikling av et globalt kvotemarked for klimagasser eller en global skatt på utslipp av klimagasser
  • 10. Opprette et internasjonalt organ for spredning av informasjon om klimateknologier som faktisk kutter klimagassutslippene - for å øke aksepten for gjennomføring av nødvendige tiltak
Annonsere?

Bestill abonnement Få ett års abonnement av Teknisk Ukeblad + 8 GB minnepinne for kun 1440 kr! Bestill nå!

Foto: Anders J. Seensen

- Vindkraften koster for mye

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen er bekymret for vindkraften i Norge. Les mer

Ekofisk-kontrakt til Singapore

Foto: Kjetil Alsvik – Fremtiden for norske leverandører er å bygge i utlandet, men styre hjemmefra, mener Norsk Industri. Les mer

– Norge kan bli verdensledende på klimateknologi

Illustrasjonsfoto: colourbox.com Nyopprettet Klimastiftelse vil være fødselshjelper for klimateknologi. Les mer


Spriter opp skipsutstilling

Foto: Toe Stensvold Skipskollisjon var ikke til å unngå da kronprinsen og kulturministeren prøvde seg som skipper på hver sin båt. Les mer

Livbåtene i Nordsjøen:
Blir ikke godkjent

Foto: Schat Harding Statoil har brukt over en halv milliard på å utbedre gamle livbåter. Likevel vil det ta flere år før det produseres en livbåt som når opp til Veritas-standarden. Les mer

- Personvern størst og viktigst

Foto: Scanpix Forbrukerombud Bjørn Erik Thon vil bli tilsynsdirektør for å påvirke datalagringsdirektivet og stadig mer avanserte nettjenester. Les mer

Fire milliarder til rassikring

Foto: Scanpix Kleppa vil ikke vike fra sitt løfte. Les mer




Abonner på energi-nyheter

RSS RSS-feed for energi finner du her: www.tu.no/rss/energi

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Her bygges 1101 vindmøller

Foto: Svevind AB Den svenske regjeringen har godkjent utbygging av en gigantisk vindpark.
Les mer

Vil ha høyere strømpris på luksusforbruk

Foto: Kjetil Malkenes Hovland SV vil at det skal koste flere øre per kWh å varme opp et badebasseng enn å koke opp en kjele.
Les mer

CO2-problemer på Snøhvit

Foto: Helge Hansen/Statoil Statoil klarer ikke å lagre all CO2-en fra Snøhvit.
Les mer

Dødens ingeniører

Foto:  © Thüringisches Hauptstaatsarchiv Weimar De var helt vanlige ingeniører. De var verken jødehatere eller nazister. Likevel bygget de produksjonslinjer for tilintetgjørelse.
Les mer

To av tre vil helst ha ingeniører

Foto: Dag Yngve Dahle Ikke alle vil ha sivilingeniører, viser tall fra NITO.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Innsikt 04 10
Innsikt 04 10 On & Offshore
Fokus 03 10 Kunnskapsnasjon
Tema 02 10 Klynger
Tema 01 10 Kilowatt
Tema 10 09 Hordaland
Fokus 03 09 Jobb og helse
 
(Du må ha PDF-leser for å lese Tema-bilag)
Annonsere?
Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2010 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Utvikler: Asbjørn Goa
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2010 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.