KULL: Britiske myndigheter vil kreve at alle nye kullkraftverk må ettermontere CCS- rensing for hele kapasiteten innen fem år etter at teknologien har blitt uavhengig, teknisk godkjent og vurdert som lønnsom. Foto: PHILIPPE NEU

Teknologenes ti klimaråd

Ingeniørene har vært savnet i klimadebatten. Her er Teknas ti råd til Norges klimaforhandlere.

– Ingeniørene forventes å bidra med viktige løsninger. Men det er markedet, gjennom teknologinøytrale økonomiske virkemidler, som skal avgjøre hva som er best. Dermed får vi også et uheldig skille mellom klimapolitikk og teknologiutvikling, der vi ikke får noen offentlig debatt om de teknologiske løsningene.

Les også: – Ingeniørene må på banen

Det uttaler professor Marianne Ryghaug ved CenSES, Senter for studier av bærekraftig energi, ved NTNU i et intervju i siste nummer av NTNUs forskningstidsskrift Gemini.

Sammen med Cicero-direktør Knut Alfsen etterlyste hun teknologenes tilstedeværelse i klimadebatten, som begge mener til nå har blitt dominert av samfunnsøkonomi.

Ingeniørene er lite synlige

– Ingeniører er generelt sett lite synlige i samfunnsdebatten. Vi skal ikke skylde på andre enn oss selv, og da overlater vi banen til alle andre, sier Sverre Gotaas, selv sivilingeniør og direktør i Statkraft.

Sammen med 13 andre teknologer i Teknas klimanettverk har han utarbeidet ti råd til den norske forhandlingsdelegasjonen i de internasjonale klimaforhandlingene.

– Når det gjelder klima mener vi at teknologi er en viktig del av løsningen. Det er veldig viktig å få frem andre teknologier. Noe som folk flest kan forholde seg til. Vi er vant til å ha det rundt oss. Det er mye mer håndfast enn økonomiske modeller og metrologiske framskrivinger, sier han til Teknisk Ukeblad.

Må aktive grep til

– Kvotekjøp er ett verktøy. Nå er en gang strukturen der, hvor du kan kjøpe deg fri ved hjelp av klimakvoter. Men det er kanskje ikke den mest aktive måten å bekjempe denne problemstillingen på. Det må til mer aktive grep, legger han til.


Sverre Gotaas i Statkraft sitter i Teknas klimanettverk.

«Vår oppgave og vårt ansvar som teknologer er å sørge for at teknologiutviklingen går raskt, og i riktig retning. Oppgaven er todelt: Gjøre det vi kan i dag med eksisterende teknologi, og satse på framtidens energiløsninger gjennom forskning og teknologiutvikling,» skriver teknologene i brevet som også er sendt til statsministeren, miljø- og utviklingsministeren, næringsministeren, energi- og miljøkomiteen og de parlamentariske ledere på Stortinget.

– Norge må være pådriver

Klimanettverket mener den norske forhandlingsdelegasjonen må være en pådriver for å etablere virkemidler for utvikling, overføring og bruk av ny teknologi i en ny klimaavtale. Den nye klimaavtalen må stille strenge krav til teknologiutvikling for industrilandene, og sørge for at ny teknologi tas i bruk globalt.

– Vi har muligheten til fornuftig teknologioverføring til land som ikke har denne teknologien. Så kan de velge løsninger som verden skal leve av i framtiden, ikke løsninger som verden har levd av i fortiden, sier Gotaas.

Han mener verden må hoppe over gamle løsninger, på samme måte som mange u-land nå hopper bukk over fasttelefon og går rett på mobil.

– Men da må teknologien være tilgjengelig og det til en pris som er fornuftig, sier han.

Muligheter for næringslivet

Her mener teknologene at Norge har en viktig rolle å spille. Som land har vi råd og kompetanse og høyst sannsynlig vilje til å gjøre det.

– Samtidig ligger det muligheter her for norsk næringsliv. Dette er ikke å gi gaver, men det er store muligheter for dem som velger å satse på miljøvennlig teknologi, sier Statkraft-direktøren.

– Nå har vi prøvd å vise at vi har noe å bidra med. Teknologer har en tendens til å bli glemt. Vi blir tatt for gitt. Det er ikke tilfeldig at det kommer lys i pæren når du skrur på bryteren. Vi mener teknologi er et vesentlig virkemiddel for å nå målene, avslutter Gotaas.


Del på Facebook:

Teknas ti klimaråd

Teknas klimanettverk mener at den norske forhandlingsdelegasjonen må legge vekt på følgende 10 punkter i arbeidet med en ny klimaavtale:

  • 1. Rettferdig ansvars- og kostnadsdeling mellom industriland og utviklingsland for gjennomføring av utslippsreduserende tiltak
  • 2. Globalt løft for forskning og utvikling på fornybar energi, karbonfangst og -lagring (CCS) og energieffektivisering gjennom støtte til internasjonalt forskningssamarbeid
  • 3. Støtteordning for internasjonale industri- og teknologipiloter som kan gi store globale utslippsreduksjoner
  • 4. Etablering av en internasjonal finansieringsordning for kjøp av rettigheter (IPR), slik at eksisterende teknologi for reduksjon av klimautslipp kan overføres og tas i bruk i utviklingsland
  • 5. Oppbygging av kompetanse i utviklingslandene, slik at utviklingslandene blir i stand til å vurdere og ta i bruk ny og forbedret klimateknologi
  • 6. Gi støtte til samarbeid med bedrifter i utviklingsland om utslippsreduserende tiltak, og innføre investeringsordninger som gjør det lettere for klimateknologibedrifter å etablere seg i utviklingsland
  • 7. Stille krav til industrilandene om å ta i bruk beste tilgjengelige teknologi, og derigjennom utvikle markeder for klimateknologi
  • 8. Godkjenne CCS som et av virkemidlene for utslippsreduksjoner i utviklingsland
  • 9. Utvikling av et globalt kvotemarked for klimagasser eller en global skatt på utslipp av klimagasser
  • 10. Opprette et internasjonalt organ for spredning av informasjon om klimateknologier som faktisk kutter klimagassutslippene - for å øke aksepten for gjennomføring av nødvendige tiltak

 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Børge Lund

– Mine «groupies» er gjerne mannlige dataingeniører på 40 pluss med et hatforhold til Mac

Møt tegneren bak suksesserien Lunsj. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer

71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke like mange maskiner har gått kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer


Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer

Yme-plattformen kan være ubrukelig

Foto: Maiken Ree En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer

Fylkeskommunene redder hydrogenstasjonene

Foto: Håkon Jacobsen Overtar Statoils hydrogenpumper. Les mer




Abonner på energi-nyheter

RSS RSS-feed for energi finner du her: www.tu.no/rss/energi

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.