GRIP SJANSEN: ¿ Dere skremmer vekk investorene, sier Christian Kjær i den europeiske vindkraftforeningen, Ewea. Han skjønner ikke hvorfor Norge ikke griper sjansen til å utvikle en framtidig industri hvor landet kan bruke sin oljekompetanse og sine vindressurser. Foto: Kjetil Malkenes Hovland

– Norge griper ikke sjansen

Den europeiske vindkraftforeningen kritiserer norsk ubesluttsomhet innen vind.

– Det går jammen langsomt nok i Norge, sier Christian Kjær i den europeiske vindkraftorganisasjonen Ewea til Teknisk Ukeblad.

Vi møter ham på en konferanse om fornybar energi. Rundt oss står norske leverandører og selskaper på stand for å vise at de kan bygge vindturbiner.

Men det bygges knapt en eneste turbin på norsk grunn. Det er rammebetingelsene som stopper utviklingen av fornybar energi, mener Ewea-sjefen.

– Det har ikke vært gode nok rammebetingelser. Man får en idé og begynner på den, så får man en ny idé. Men det er bedre å få noe på bordet enn å vente på det perfekte, sier Kjær.

– Skremmer vekk investorene

Vindkraftinvesteringer har 20-25 års tidshorisont, forklarer Kjær.

– Dere skremmer vekk investorene med disse stadige endringene, som skaper stor usikkerhet.

I Norge har man hittil ikke sett noe stort behov for vindmøller. Landet har overskudd på strøm de neste årene og trenger ikke vindkraften selv.

Det er mye motstand mot å selge mer strøm til Europa, av frykt for høyere strømpriser.


– Dere eksporterer da olje

– Jeg skjønner ikke at dette er så vanskelig. Jeg kan se at politikerne ikke vil bygge vindkraft fordi dere har nok kraft, men hvorfor begynte dere da med oljeproduksjon? Dere eksporterer jo oljen, sier Kjær.

– Politikerne må vel først se at det ligger penger i dette?

– I Norge har dere ekspertisen, et velutdannet arbeidsmarked og vindressurser som gjør at dere kan produsere elektrisitet billigere enn noe annet sted i Europa. Det gir dere en konkurransemessig fordel som dere bør utnytte, selv om dere ikke trenger kraften selv.

– Kan få arbeidsplasser

– Vi kan jo også bare vente på at det skjer teknologiutvikling andre steder først?

– Det spørs hvor interessert Norge er i å utvikle arbeidsplasser. Dere kan jo vente til oljen og gassen er oppbrukt og så kjøpe vindmøller i Danmark. Men hvis dere baserer dere på utenlandsk teknologi så blir det dyrere, og dere går glipp av ekspertisen. Vil dere skape arbeidsplasser og underleverandører, så må dere gjøre det samme med vindkraften som i oljen. Dere er ikke tvunget til å gjøre noe, men når oljen og gassen slipper opp, må dere produsere noe for å opprettholde det høye velferdsnivået.

Kjær spør om Norge ikke ønsker å drive med industrivirksomhet også i framtiden.

– Det man fra regjeringens side bør spørre seg om er hva 200 000-300 000 personer skal gjøre når oljen og gassen slipper opp. Det spørsmålet stiller man seg nå i Storbritannia og Skottland. Deres olje- og gassreserver faller tidligere enn Norges, og det er et meget dramatisk fall. Det er hele kystområder hvor de må avgjøre hva de skal gjøre. Enten må de flytte, eller så må de utnytte den infrastrukturen som ligger i olje- og gassektoren, sier han.

– Havvind er lenge unna

– Hvor viktig er demoprosjekter for å hjelpe leverandørene med å utvikle teknologi?

– Du kan ikke ha en hjemlig industri uten å ha et hjemmemarked. Dette Hywind-prosjektet vil dere lære mye av. Når markedet for offshore flytende vind begynner å ta av, neppe på denne siden av 2020-tallet, vil dere være langt framme. Men det skaper ingen arbeidsplasser mellom nå og 2020, bortsett fra innen forskningen. Dere må utvikle vindkraften her hjemme hvis dere vil skape arbeidsplasser hos underleverandørene.


Del på Facebook:

Les også:

Flere bilder:

Klikk på bildene for større versjon
 

 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Børge Lund

– Mine «groupies» er gjerne mannlige dataingeniører på 40 pluss med et hatforhold til Mac

Møt tegneren bak suksesserien Lunsj. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer

71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke like mange maskiner har gått kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer


Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer

Yme-plattformen kan være ubrukelig

Foto: Maiken Ree En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer

Fylkeskommunene redder hydrogenstasjonene

Foto: Håkon Jacobsen Overtar Statoils hydrogenpumper. Les mer




Abonner på energi-nyheter

RSS RSS-feed for energi finner du her: www.tu.no/rss/energi

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.