«Alle» i energibransjen satt i salen da Energibedriftenes Landsforening skiftet navn til Energi Norge onsdag:

NVE-direktør Agnar Aas, Statnett-direktør Auke Lont, statssekretær Sigrid Hjørnegård, Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen og alle fraksjonslederne i Stortingets energikomité.

Og når Energi Norge snakker, lytter beslutningstakerne. Direktør Steinar Bysveen kom med klare utspill til de vel 200 menneskene i salen på Latter.

– Investerer 150-200 milliarder

– 2010 er det viktigste energi- og klimaåret noensinne. Mange store, tunge beslutninger må fattes i 2010, vi trenger utenlandskabler og nett, men også kompetanse. Og det haster, vi ligger ett år etter Europa, sier Bysveen.

Så spiller han «The Times They Are A-Changin'» med Bob Dylan mens EBLs nye logo og navnet «Energi Norge» dukker opp på skjermen bak ham.

– Vi skal investere mer enn noen annen bransje til 2020, fortsetter Bysveen. – 150-200 milliarder kroner skal investeres. Men tallene er ennå uklare, fordi Norges mål ennå ikke er avklart.

– Trenger tøffe politikere

Direktøren understreker at energibransjen hadde en stor investeringstakt også på 80-tallet, men at det har vært 20 år med tørke.

– Men dette er fullt mulig å få til, sier Bysveen, som mener politikerne må være tøffe nok til å ta de avgjørelsene som må til for å skape et grønt Norge.

– Vi har en Nasjonal Transportplan, men vi har ikke hatt klare nettplaner for Norge. Investeringsincentivene er for dårlige, sier Energi Norge-direktøren.

«Fra ord til handling»

Under overskriften «Fra ord til handling», og med bilde av en diger vindturbin i bakgrunnen, understreket han at neste år må politikernes ord bli til handling.

Politikerne og bransjen har også en stor jobb å gjøre med å forberede folk på at de må ta regninga for å reparere klimaet, mener han.

– Det er en utfordring å få folk til å ta en økt kostnad for klimaløsningene. Den kommer gjennom strømregningen og bensinregningen. Det er sikkert mye kjeft å få framover, og det må vi løse gjennom kommunikasjon, sier Bysveen.

– Lavere kraftpriser her

Direktøren gir likevel et optimistisk bilde av Norge og Nordens posisjon framover.

– Vi ser for oss Norden som et eksportområde. Det betyr lavere kraftpriser her, og det gir grunnlag for investeringer i kraftkrevende industri her. Men bedriftene er avhengige av at Europa bevarer sin konkurransekraft, og at det blir et klimakvotesystem som omfatter alle land, sier Bysveen.

Han peker på en rekke saker som politikerne må avgjøre raskt hvis Norge skal begynne overgangen til et lavutslippssamfunn.

KLIMAPRAT: Energi Norge feiret navneskiftet med debatt om utfordringene framover. Fra venstre Marius Holm, Bellona, Stein Lier-Hansen, Norsk Industri, Steinar Bysveen, Energi Norge, Auke Lont, Statnett og Tore Tomter, Siemens.

– Min jobb er å syte og klage hele tida, det må tas med i betraktning, spøker Bysveen, men fortsetter i en mer alvorlig tone. – Grønne sertifikater er en joker. Er det en ting vi har lært, er det at dette ikke er på plass før det er på plass.

Ønsker langsiktighet

– Rammevilkårene som legges i 2010 bestemmer hvilke investeringer vi skal gjøres fram mot 2020. Og det vi investerer i skal stå fram til 2050. Da må vi ikke legge stein til byrden for klimautfordringene, sier Bysveen.

– Norge har 12 tonn utslipp per innbygger, dette skal ned i to tonn. Vi er ikke ferdig med denne jobben i 2020. Energisystemet i 2050 må være CO₂-fritt. Det har konsekvenser for distribusjonen av energi, som igjen har konsekvenser for produksjonsleddet. Energien må produseres og distribueres CO₂-fritt.

Ifølge Energi Norge forbruker landet vårt i dag 46 prosent fossil energi og 54 prosent fornybar energi. Hvis dagens forbruksmønster fortsetter, ligger vi fortsatt på 41 prosent fossil energi i 2050, ifølge fremskrivninger basert på offentlige tall.

– Det fornybare Norge vil bare bruke 13 prosent fossil energi i 2050, sier Bysveen og viser til rapporter som «Den grønne ledertrøya» og «ENKL-planen».

Viser til svenskene

– Oljeknappheten vil øke, oljeprisen er femdoblet på ti år. Hvor vil dette gå? Vi ser at oljeavhengige land ser etter andre løsninger, sier direktøren.

Bysveen viser til Sverige, som satte seg klare mål i mars i år. De skal nå EUs 202020-mål i 2020, de skal ha en bilflåte uten fossilt drivstoff i 2030 og i 2050 skal de ha et energisystem uten klimautslipp.

– Først når vi har lignende mål på plass kan vi finne virkemidlene for å nå dit, sier Steinar Bysveen.

– Kvoter løser ikke alt

Han sier at klimakvoter alene ikke er svaret.

– 2/3 av klimautslippene våre ligger utenfor EUs kvotesystemer. Så kvoter løser ikke alt. Resten må nasjonalstaten ta seg av, sier Bysveen.

Har ingen plan klar

Statssekretær Sigrid Hjørnegård (Sp) i Olje- og Energidepartementet kan ikke love noen plan akkurat nå, men bare en hilsen i forbindelse med EBLs navneskifte.

– Jeg skulle gjerne sagt at «jeg har en plan», men planen nå er å si noen ord til Energi Norge, sier Hjørnegård.

TIL STEDE: Sigrid Hjørnegård, statssekretær i Olje- og Energidepartementet.

Hun mener regjeringen har ambisiøse mål i klimapolitikken og i energisektoren, både innen ny fornybar energi, energieffektivisering, varme og CO₂-fangst.

– Vi må lykkes på alle, sa hun. – Vi vil utvikle tiltakene etter hvert. Klimakur 2020 er et viktig arbeid for å komme videre, sier hun.

Mener sertifikatene kommer

Statssekretæren viser til SFTs arbeid med å konkretisere Stortingets klimaforlik fra januar 2008, som ennå ikke er i mål fordi regnestykkene er så kompliserte.

Klimakur 2020 skal levere sine regnestykker i februar 2010, og da får vi vite prisen norske skattebetalere må ut med for å skape lavutslippssamfunnet.

Hjørnegård har også tro på at en bedre støtteordning for fornybar energi kommer på plass.

– Grønne sertifikater er en forpliktende avtale med Sverige, lovet Hjørnegård.

– Trenger nett

Hun trakk også fram mulighetene for havvindsatsing i forbindelse med Havenergiloven som ble lagt fram i sommer.

Om utfordringene innen nettutvikling sa hun dette:

– Jeg er enig i at infrastruktur må på plass.