Elven heter Jølstra. Det er Sunnfjord Energi som skal bygge der, sammen med 100 grunneiere
FULLT PÅ NETTET: Mange ønsker å bygge ut småkraft ved Jølstervassdraget. Det skaper utfordringer for et allerede sprengt strømnett. Foto: TROND GRAM

Strides om hvem som skal betale for nettet

Sunnfjord Energi krevde at Sandal Kraft skulle være med og spleise på forsterkning av strømnettet, men fikk avslag hos både NVE og OED.

Mange ønsker å bygge ut småkraft ved Jølstervassdraget.

Dette skaper utfordringer for et allerede sprengt strømnett.

– Flere kraftverk hadde søkt konsesjon, samtidig som vi så at det var et potensial for mange kraftverk i området. Sunnfjord Energi valgte å se samlet på kraften som skulle inn og da så vi at det ikke var plass til alle på strømnettet, sier nettsjef Helge Robert Midtbø i Sunnfjord Energi til Teknisk Ukeblad.

Først til mølla

Sunnfjord Energi gjorde derfor en avtale med Sandal Kraft i 2007 om at småkraftselskapet skulle være med og betale for den samlede nettforsterkningen.

– Vi opplevde at Sunnfjord Energi ikke fulgte gjeldende regelverk og klaget til NVE, der vi fikk medhold, sier styremedlem Ole Johan Norddal i Sandal Kraft.

Dermed ble Sunnfjord Energi pålagt å la Sandal Kraft knytte seg til strømnettet med umiddelbar virkning. Dette vedtaket ble nylig stadfestet av Olje- og energidepartementet (OED) etter en klage fra Sunnfjord Energi.

– Denne avgjørelsen betyr at det er "først-til-mølla"-prinsippet som gjelder i slike saker. Det samsvarer ikke med energiloven, som sier at det skal ligge samfunnsmessige, rasjonelle løsninger til grunn, sier Midtbø.

– Urettferdig

Dermed er det de som bygger ut etter at strømnettet er helt fullt som må ta regningen for nettforsterkningen, mens de som var først ute med bygging slipper.

– Jeg synes ikke det er en rettferdig måte å gjøre det på. Grenseoppgangen ved "først-til-mølla"-prinsippet er vanskelig. Når skal en sette strek? Når et selskap har søkt konsesjon, ved byggestart eller når kraftverket er ferdig bygget, spør Midtbø.

Restriktiv tolkning

Han mener det ville vært riktigere å samordne ett område, slik at alle utbyggerne delte på kostnadene.

– Vi føler dette er den samfunnsmessige beste måten å se det på. Myndighetene har lagt en svært restriktiv tolkning til grunn, sier nettsjefen.

Nettforsterkningen i området til Sandal Kraft koster 20 millioner kroner. Den regningen er det resten av småkraftutbyggerne som må dele på.

– Vi har delt de 20 millionene på de som allerede har fått konsesjon og forskutterer selv for de som ikke ennå har konsesjon, sier Midtbø.

Utbygger betaler

Potensialet for småkraft i Jølster er stort, noe som gjør at Sunnfjord Energi må bygge ut 3-4 nettforsterkninger for å kunne ta i mot all kraften.

– Eksisterende nett er bygget ut for å forsyne sluttbrukere med kraft, men nå er det motsatt og store mengder kraft blir levert inn på nettet. Poenget er at de som trenger forsterkning skal betale selv. Får vi ikke det til, må øvrige kunder i nettet betale og det er ikke slik det er tenkt, sier Midtbø.

– Merkelig opplegg

Ole Johan Norddal i Sandal Kraft forstår ikke hvorfor det er kraftutbyggerne selv som skal betale for strømnettet.

– Det er et merkelig opplegg at produsentene skal betale for en linjeforsterkning som kommer samfunnet til nytte, sier han.

Han synes heller ikke løsningen som OED nå har kommet med er rettferdig.

– Når nettet er fullt, må nestemann koste en hel oppgradering av linjen for å få plass til strømproduksjonen. Det er jo ikke riktig. Det burde vært en samfunnsoppgave å ruste opp nettet. I dag fordeles nettkostnadene på forbrukerne, men jeg mener at så viktig infrastruktur burde vært en statlig oppgave å bygge, sier Norddal.


Del på Facebook:

Les også:

Flere bilder:

Klikk på bildene for større versjon
 

 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Nå blir klimaskeptikerne hørt

Den neste store rapporten fra FNs klimapanel legger vekt på kritikernes innvendinger. Les mer

Klimadebattanter, skjerp dere!

Foto: Håkon Jacobsen Er det feil å intervjue lederen av FNs klimapanel? Selvfølgelig ikke, men kommentarene på tu.no viser at leserne ikke klarer å debattere klima på en saklig måte. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer


71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke mange maskiner har gått like kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer

Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer

Yme-plattformen kan være ubrukelig

Foto: Maiken Ree En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer




Abonner på energi-nyheter

RSS RSS-feed for energi finner du her: www.tu.no/rss/energi

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.