– WEO 2009 kommer både med advarsler og grunner til optimisme, sier IEA-direktør Nobuo Tanaka i en pressemelding.

I dag la han fram den omfattende rapporten World Energy Outlook 2009 i London.

Rapporten er et av OCED-landenes viktigste verktøy når de planlegger i energi- og klimaspørsmål. Her finner Norge og andre OECD-land sine fakta om verdens energibruk.

– 40 prosent økt energibruk

– Advarselen ligger i at med dagens trender i energibruken er vi på vei til en temperaturøkning på seks grader og er en alvorlig trussel mot energisikkerheten globalt. Optimismen ligger i at det finnes kostnadseffektive løsninger for å hindre klimaendringer og også forbedre energisikkerheten, sier Tanaka.

ENERGIFORBRUK: Slik øker forbruket i IEAs referansescenario fram mot 2030.

Det globale energiforbruket faller i år, men dette vil snu hvis ikke politikerne endrer kurs, mener IEA. Referansebanen viser at forbruket stiger med 40 prosent fra i dag til 2030, da forbruket blir på 16,8 milliarder tonn oljeekvivalenter. Forventet forbruk er lavere enn det som ble spådd i WEO2008 på grunn av finanskrisen.

Fossile brensler dominerer fortsatt energibruken, også leverer mer enn 3/4 av økningen i energibruken fram mot 2030. Kina og India står for halvparten av denne økningen. Landene utenfor OECD står totalt for over 90 prosent av økningen i bruken av fossil energi fram mot 2030, og 97 prosent av økningen skjer i transportsektoren.

– Rekordpriser på olje

Det blir økt sjanse for rekordpriser ifølge IEAs referansescenario. Det vil bli en langvarig høy importkostnad på olje og gass, til byrde for importørene og glede for eksportører som Norge. Kina blir verdens største forbruker av olje og gass rundt år 2025, og overtar dermed for USA på toppen av listen.

KULL: Det blir stort behov for kull til energiproduksjon, spår IEA. Også olje og gass blir viktige hvis verdens politikere ikke endrer kurs. Da vil klimaet betale prisen, ifølge energibyrået.

De nominelle prisene vil ifølge dette scenarioet nå 102 dollar per fat i 2015, 131 dollar per fat i 2020 og nesten 190 dollar per fat i 2030.

Fortsatt vil 1,3 milliarder mennesker mangle elektrisitet i 2030, mot 1,5 milliarder i dag, selv om det bare ville koste 35 milliarder amerikanske dollar i året å gi alle tilgang på elektrisitet i 2030.

– Krever enorm omstilling

Det er ifølge IEA mulig å bremse klimaendringer, men det krever store endringer i energisektoren. Skal man nå det såkalte togradersmålet, som forutsetter at det ikke blir mer enn 450 deler CO₂-ekvivalenter per million deler luft, så må bruken av fossil energi nå et toppnivå i 2020, og energirelaterte CO₂-utslipp må falle fram mot 2030.

– Bare ved klimatiltak i alle sektorer og regioner kan vi gjøre 450-scenarioet til virkelighet, sier Nobuo Tanaka.

Energieffektivitet vil i så fall stå for halvparten av kuttene i klimagasser fram mot 2030. Lavutslippsteknologi vil også være viktig. I 450-scenarioet kommer 60 prosent av global elproduksjon fra bortimot utslippsfrie kilder i 2030. 37 prosent av elproduksjonen kommer fra fornybare energikilder som vind, sol og bølger, 18 prosent er kjernekraft og 5 prosent er kraftverk med CO₂-fangst og lagring, spår IEA i dette scenarioet.

OLJE: Enorme mengder olje må finnes og utvikles hvis produksjonen skal opprettholdes. Eksisterende felter er redusert med 2/3 i 2030.

I tillegg sier 450-scenarioet at det skjer en dramatisk endring i bilsalget, slik at hybrider, plugin-hybrider og elbiler står for nesten 60 prosent av salget i 2030, mot 1 prosent i dag.

– Koster 10 500 mrd. dollar

Det trengs 10 500 milliarder US dollar for å oppfylle dette scenarioet. Men kostnaden gir oss samtidig store fordeler økonomisk, helsemessig og i form av økt energisikkerhet, sier IEA. Energiregningene vil bli redusert med 8600 milliarder US dollar.

– Utfordringen for klimaforhandlerne er å bli enige om instrumenter som gir de riktige incentivene for å sikre de nødvendige investeringene, og om mekanismer som finansierer slike investeringer i land utenfor OECD, sier Tanaka.

I 450-scenarioet når CO₂-prisen 50 dollar per tonn (ca. 280 kroner) i 2020 og 110 dollar per tonn (ca. 616 kroner) i 2030. Her hjemme har SFT tidligere spådd at kvoteprisen ender på 336 kroner per tonn i 2020 og 860 kroner i 2030.

Trussel mot verdensøkonomien

Ifølge World Energy Outlook 2009 er høyere oljepriser og nedgang i oljeinvesteringer en alvorlig trussel mot verdensøkonomien. Investeringene i leting og utvinning har falt med 90 milliarder dollar i 2009 fra året før.

Etterspørselen etter olje er blitt lavere det siste året. Men I WEO 2009s referansescenario snur dette i 2010. I 2015 vil verden trenge 88 millioner fat per dag, og det trengs 105 millioner fat per dag i 2030.

450-SCENARIO: Utviklingen i bilmarkedet hvis man skal klare togradersmålet.

– Det å øke investeringene i fossil energi er ikke i konflikt med behovet for å omstille til lavutslippssamfunnet, sier Tanaka. – Selv i 450-scenarioet vårt må Opecs oljeproduksjon øke vesentlig i perioden fram til 2030.

Farlig for verden

Verden har nok energiressurser til 2030 og godt etter den tid, fastslår IEA på ett av sine faktaark som følger dagens WEO 2009-rapport. Men de sier også at dersom vi følger referansescenarioet vil det gi kraftige virkninger for miljøet, energisikkerheten og den økonomiske utviklingen. Å fortsette dagens trender vil få alvorlige konsekvenser i form av klimaendringer. De vil også forsterke bekymringene om luftkvalitet, og forårsake helseskader.

Selv om man tar hensyn til finanskrisens virkninger, vil den økningen i utslipp referansescenarioet legger opp til føre til en konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren på 1000 ppm CO₂-ekvivalenter i 2100. Det vil ifølge FNs klimapanel føre til en temperaturøkning på 6 grader i forhold til førindustrielt nivå.

Prispress på gass

Naturgass vil også bli viktigere, sier IEA. I referansescenarioet øker gassbehovet med 41 prosent til 2030, fra 3000 mrd. kubikkmeter i 2007 til 4300 mrd. kubikkmeter i 2030. I 450-scenarioet, altså det «klimavennlige» scenarioet, er gassforbruket 17 prosent lavere i 2030 enn i referansescenarioet.

USA har endret gassmarkedet vesentlig, ved at USA har funnet mye såkalt «ukonvensjonell gass», for det meste skifergass. Dermed trenger de mindre gass fra utlandet. Analysen fra WEO 2009 viser at det kan oppstå press mot gassleverandører til Europa og Asia om å kutte prisene på langsiktige kontrakter, kutte båndet til oljeprisene og selge mer gass i spotmarkedet.

Et priskutt vil naturlig nok gi langt mindre penger i kassa for norske Statoil.

Sørøst-Asias rolle får også mye plass i WEO 2009. IEA spår i sitt referansescenario at dette området øker sitt energibehov med 76 prosent fram til 2030. India og Kina snur hele energilandskapet, sier IEA-sjefen.