Det mangler ikke på meninger og råd om hvordan staten bør forholde seg til utbygging av vindkraft.

Etter at Teknologirådet la frem sin plan B hvor de anbefalte bedre støtteordninger mener Kjetil B Alstadheim (DN 25.2.2009) at de anbefaler politikerne å ”blåse i pengene”.

Fantasi

Professor Jørgen Randers mener Norge ikke har bruk for kraften og at utlendingene bør betale for utbyggingen (TU 26.2.09).

Professor Finn Førsund stemmer i og kaller havvindmøller ingeniørfantasi. Er så Teknologirådet helt på villspor, eller er det noe vesentlig disse kritikerne ikke tar hensyn til?

Alstadheim og Randers har rett at vindkraft i dag er dyrere enn andre tiltak, inkludert energieffektivisering. Energieffektivisering anbefales også av Teknologirådet.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig til å redusere utslipp ned til 1 tonn CO₂ per person, som er Teknologirådets utgangspunkt.

Opp

Realiteten er at Norge har økt sine klimagassutslipp siden 1990 med 11 prosent. I tillegg har sterk vekst i nordmenns feriereiser og konsum av varer framstilt bl.a. i Kina økt Norges karbonfotavtrykk med 33 prosent bare i perioden 2001-2006.

Veksten i nasjonale utslipp og utslipp knyttet til forbruk av importerte varer indikerer at Norge gjør for lite. Norge kan gjøre vesentlig mer, spesielt for å få frem ny teknologi.

Thomas Martinsen, doktorgradsstipendiat

Konkurransedyktig havvind i 2030

Det internasjonale energibyrået IEA mener det er behov for en global revolusjon i måten vi produserer og bruker energi.

Det er ikke et spørsmål om enten energieffektivisering eller ny teknologi, men snarere både og. De har gjennom sine analyser av globale fremtidsbilder i rapporten Energy Technology Perspectives vist eksempel på hvordan dette kan gjøres.

I det mest offensive fremtidsbildet (BLUE Map) vil vi nærme oss målet om 1 tonn per innbygger. Overgang fra kullkraft til gasskraft uten fangst og lagring vil, ifølge IEA, i dette fremtidsbildet snarere bli en barriere enn et viktig steg på veien.

Energieffektiviteten i OECD Vest-Europa forbedres i IEAs analyse med i størrelsesorden 30 prosent, og andelen nye fornybare energikilder og fangst og lagring av CO₂ øker kraftig de nærmeste tiårene.

Det forventes at vindkraft på land blir konkurransedyktig i 2020 og offshore i 2030.

Har dårlig tid

Teknologiutvikling tar tid, og skal vi realisere dette fremtidsbildet har vi dårlig tid. Nye teknologier er dyre i startfasen.

Gjennom bruk av teknologiene opparbeides erfaring og mer effektiv produksjon som gir lavere kostnader og bedre effektivitet for neste generasjon.

Effekten av teknologilæring har vært tydelig for mobiltelefoner og flatskjermer, hvor prisene stadig faller og ytelsene forbedres.

Edgar Hertwich, professor og medlem av Teknologirådets ekspertpanel

Vindkraft er fremdeles en ny teknologi som har betydelig potensial for kostnadsreduksjon som følge av teknologilæring. Dette gjelder spesielt for havvindmøller, hvor Norge kan utnytte kompetanse fra olje og maritim industri.

En investors rolle er ofte å subsidiere i startfasen for så å få mer tilbake når produktet tjener penger i markedet. Disse subsidiene kalles ofte ”læringskostnader”, dvs. investeringer i pilotanlegg og drifting av nisjemarkeder, og er nødvendig for teknologien skal bli konkurransedyktig.

Teknologirådet anbefaler, med sitt forslag til subsidier, at staten betaler en andel av læringskostnadene.

Havvind kan bli lønnsømt

En studie finansiert av RENERGI-programmet av virkningene av IEAs fremtidsbilder på Norge viser at offshore flytende vindkraft kan bli lønnsomt, selv om Norge er alene om å utvikle og betale læringskostnadene ved å ta den i bruk.

Det krever utbygging av vesentlig mer kapasitet for elektrisitetsproduksjon enn det Norge ihht studien har behov for, og det meste av kraften vil eksporteres.

Risiko for investeringen er alltid til stede, og historien er full av eksempler på ingeniørfantasier som har vist seg svært levedyktige. Vi tror ikke at flytende havvindmøller vil fortsette å være en sammenkobling av vindmøller på land og et flytende understell. Et element i teknologilæringen vil være å finne andre tekniske løsninger som også har lavere kostnader.

Studien viser at offshore flytende vindkraft i så fall kan eksportere elektrisitet til konkurransedyktige priser, også i IEAs moderate globale fremtidsbilde (ACT Map) dersom vi greier å optimalisere effekten av teknologilæring i markedet.

– Teknologi må tas i bruk

Forskning og utvikling er avgjørende for å få frem alternative teknologiske løsninger, og vil spesielt kunne påvirke kostnadene for prototyper.

Teknologilæring kan ikke erstattes av forskning og utvikling. I Danmark ble det satset på små vindmøller i starten. Ut i fra erfaringene har produsentene laget større møller, og prisen per installert effekt (MW) har stadig gått nedover.

I Tyskland og Sverige ble det i stedet satset på å forske seg frem til en stor vindmølle. I dag er Danmark blant de verdensledende i produksjon av vindkraftteknologi.

Teknologiene må tas i bruk for å få erfaring! Erfaring forbedrer teknologien og reduserer kostnadene.

Kan gi globale klimakutt

Innfasing av ny fornybar teknologi i energisystemet vil ikke bare kunne redusere kvoteprisen slik Knut Einar Rosendahl beskriver.

Prisen på fossile energibærere som olje vil også reduseres så lenge markedsprisen styres av etterspørsel og ikke produksjonskostnader.

For å forsere et skifte av teknologi vil det derfor være nødvendig å gi eksisterende teknologi en ulempe, for eksempel gjennom å redusere antall kvoter slik at prisen øker. En høy kvotepris alene reduserer imidlertid ikke risikoen knyttet til teknologiutvikling.

IEA viser i ETP-studien hva vi må få til sammen, men ikke hva hvert enkelt land bør bidra med.

Virkeliggjøring av fremtidsbildene er avhengig av at de enkelte regjeringer sørger for at teknologiene tas i bruk. Norge har gjennom investering i teknologiutvikling og teknologilæring, slik at fornybar energi blir konkurransedyktig, muligheten til å bidra til utslippsreduksjoner i hele verden.