Regjeringen dytter kostnaden for Statnetts investeringer over på forbrukerne og tar samtidig ut milliardutbytte fra Statkraft.

Ingen egenkapital

Statnett søkte tidligere i år om tilførsel av fire milliarder kroner i ny egenkapital, for å finansiere de store investeringene i sentralnettet som er planlagt de neste årene.

Regjeringen mener dette kan gjøres uten tilførsel av egenkapital.

– Statnetts vurdering er at behovet for egenkapital er til stede og at eiers beslutning vil kunne få konsekvenser for tempoet i investeringene i årene som kommer, sier konsernsjef Auke Lont, som mener at regjeringen dermed aksepterer at lånekostnadene og dermed nettleien vil kunne øke.

Tar utbytte fra Statkraft

Samtidig tar regjeringen ut utbytte fra Statkraft på 3,7 milliarder kroner, 85 prosent av anslag for årets resultat. Regjeringen fortsetter dermed å ta ut utbytte fra energigiganten, mot selskapets vilje.

Marianne Harg, president i Tekna, mener at regjeringens politikk overfor Statkraft og Statnett vitner om at det er to forskjellige hender som håndterer selskapene.

Den ene er Finansdepartementet som bestemmer hva utbyttet skal være, og den andre er NHD som skal styre eierskapet.

– Det er ikke noen helhetlig og gjennomtenkt politikk. Vi mangler denne energimeldingen som sier noe om hvilke økonomiske muskler disse selskapene skal ha, sier Harg.

– Grundig vurdering

I februar i år sendte Statkraft et brev til eieren, Nærings- og handelsdepartementet hvor selskapet la frem investeringsplan frem til 2015. Der ble det understreket et behov for å beholde mer av kapitalen i selskapet.

Nå kommenteres brevet i Statsbudsjettet, og departementet fremhever at planen reiser omfattende spørsmål om Statkrafts framtidige rolle, både i Norge og i utlandet. Disse spørsmålene er til vurdering i Nærings- og handelsdepartementet.

– Vi konstaterer at utbyttet i år er litt lavere enn tidligere år, men oppfatter samtidig at vår søknad er gjenstand for en grundig vurdering i departementet, sier styreleder Arvid Grundekjøn til Teknisk Ukeblad.

Lettjente penger

– Dette er jo bare en videreføring av den politikken som har vært ført i svært mange år fra statens side. De tar ut det de greier å ta ut. Nå har de riktignok gått ned fra 98 til 85 prosent i Statkraft, men det er fryktelig lettjente penger, sier Marianne Harg til Teknisk Ukeblad.

Hun mener at det hemmer selskapet i stor grad at de ikke kan forvalte midlene selv, og at det kunne foretatt en rekke investeringer, hadde Statkraft fått lov til å operere som et normalt selskap.

– De må se på mulighetene som ligger der, ikke bare behovet, men også hvilke muligheter selskapet har til å videreutvikle seg som det største selskapet innen fornybar kraft i Europa, sier Harg og mener regjeringen svekker mulighetene Statkraft har for å investere i nye teknologiprosjekter.

– Jeg har ikke noe i mot eierskapet i Statkraft, med det er ikke god eierpolitikk, legger hun til.

Med i Soria Moria II

Likevel er altså ikke styrelederen like negativ i år som han var i fjor.

– Vi må vel se dette som nå foreligger som en utsettelse av det å ta stilling til våre henvendelser om justert utbytte og kapitalbidrag, sier han og viser også til følgende setning i Soria Moria-erklæringen:

«Regjeringen vil legge til rette for at Statkraft videreutvikles som en motor innenfor fornybar energi».

– Hvorfor skulle de ellers tatt med som et eget punkt at Statkraft har en sentral rolle i satsingen på fornybar energi, sier Grundekjøn.

Mindre utbytte i Vattenfall

Tekna viser også til at utbyttepolitikken er markert annerledes i Sverige. Den svenske stat er eneste eier i Vattenfall AB.

I 2008 tok staten i utbytte 6,9 milliarder svenske kroner av et overskudd på totalt 48 milliarder svenske kroner. Harg mener Vattenfall AB i større grad enn før er blitt en offensiv aktør i det norske og europeiske energimarkedet.

Det har skjedd, blant annet fordi selskapet har finansielle muskler.

– Men er ikke dette fellesskapets penger? Det er jo tross alt grunnrenten Statkraft forvalter.

– Det er viktig at fellesskapets penger forvaltes slik at de skaper merverdi. Jeg tror vi skaper mer merverdi gjennom et voksende Statkraft, enn at de bare puttes i statskassen, sier Tekna-presidenten.