Kraftkommuner som Odda, Tinn og Kvinnherad kan tape henholdsvis 28, 25 og 22 millioner kroner årlig på maksimumsnivået på eiendomsskatt som ble fastsatt for kraftproduksjonsanlegg i 2004. Nå krever Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) at Stortinget endrer loven.

– Det er godt over 200 kommuner som har eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg. Samlet kan maksimumsverdien på eiendomsskatt på nasjonalt nivå gi et tap på rundt 500 millioner kroner årlig for kommunene, sier Børre Rønningen, leder i LVK.

– Må endre loven

Nå krever foreningen at Stortinget endrer eiendomsskattelovens § 8 så minimumsverdiene og maksimumsverdiene for verdsettelse av vannkraftproduksjonsanlegg fjernes.

Ifølge Rønningen er bakgrunnen for innføringen minimums- og maksimumsverdien at kraftprisen på slutten av 1990-tallet hadde et helt annet nivå enn i dag. For å sikre kommunene mot mulig inntektsbortfall ble det satt en minimumsverdi på 1,10 kroner per kWh.

– Frem til 2004 steg inntektene sterkt og for å få symmetri i systemet, fant myndighetene ut at det måtte en begrensning oppad. Denne ble satt til 2,35 kroner per kWh, samtidig som minimumsverdien ble endret til 0,95 kroner per kWh, sier LVK-lederen og legger til at foreningen protesterte kraftig på denne endringen.

Få anlegg under maks

I 2006 hadde mer enn 250 av 330 kraftproduksjonsanlegg nådd maksimumsgrensen, ifølge skattemyndighetene. Det tallet er ifølge Rønningen høyere i dag.

– Det er veldig få anlegg i dag som går inn under minimumsverdien og med fornybardirektiv, grønne sertifikater og CO₂-prising vil strømprisen legge enda mer på seg, forklarer han.

– I tillegg er det et annet problem. Det er ingen slik ordning for andre faste eiendommer, som ilandføringsanlegg og industribedrifter. Denne skatterabatten gjelder heller ikke for småskala vannkraft, vindkraft og så videre. Vi ønsker å fjerne både minimums- og maksimumsgrensen. Dagens lovbestemmelse innebærer for øvrig en betydelig skatterabatt for de store kraftselskapene, avslutter han.

LVK ba om gulv

– Det var LVK som selv ba om et gulv den gangen prisen var lav. Da fikk de det. Hvis vi skal ha rammebetingelser som flytter seg hver gang det skjer noe som er til fordel for oss må vi tenke helt nytt når det gjelder nyinvesteringer, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han viser til at kraftanlegg har avskrivningsregler på opptil 66 år, hvis eiendomsskatt eller grunnrente forandrer seg hver gang det er til ulempe for andre mener han at bransjen ikke har langsiktige nok rammebetingelser.

– Denne bransjen betaler et totalt proveny, inkludert skatter, avgifter, utbytter og så videre på rundt 55 milliarder kroner. Det er totalen av det bransjen leverer ut til vertskommuner og staten. Historisk sett har det ikke alltid vært slik at eierne har tjent godt. Det finnes eksempler på eiere som har betalt dyrt for sine investeringer og de skal jo sitte igjen med en fair del av fortjenesten, mener Skjelbred.