– Hovedproblemet har vært at myndighetene ikke har klart å bestemme seg og at de ikke har vært tilstrekkelig konstruktive i sine forhandlinger med svenskene. Mens våre naboer hadde klare krav, visste ikke Norge helt hva vi ville, sier forskeren, som i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid har intervjuet flere aktører i begge land om sertifikatforhandlingene.

Svenskene et forsprang

Elin Lerum Boasson mener at grønne sertifikater først ble en prioritert sak for den norske regjeringen i 2005-2006.

Da hadde svenskene etablert et klart forsprang.

– De hadde mer erfaring med systemet, en klarere forståelse av hva samarbeidet krever og et klart krav til ambisjonsnivå. Norsk deltakelse ble vurdert som kjekt, men ikke som viktig.

Tellet på kronene

Mens i Norge var myndighetene mer opptatt å regne på eventuelle kostnader.

– I Norge står samfunnsøkonomien sterkt. Myndighetene er svært opptatt av å minimalisere samfunnskostnadene på kort sikt og at vi ikke skal betale mer enn nødvendig, sier Lerum Boasson

Hun opplever at svenske myndigheter er mer opptatt av å jobbe for industriell utvikling enn å telle på kronene.

– Svenske myndigheter jobber for å skape rasjonell, langsiktig industribygging.

Hindret samarbeid

Forskjellene mellom departementenes innfallsvinkler hindrer samarbeidet, mener forskeren.

– Vi har en statsminister som er samfunnsøkonom. De selskapene med de beste prosjektene kan få mye profitt ut av en sertifikatordning, og det klinger dårlig for en samfunnsøkonom.

Strømprisen

En annen kulturforskjell er strømprisen.

– Norske myndigheter tar ansvar for strømprisutviklingen. Det er ikke tilfellet i Sverige, som har en annen tradisjon for en høyere strømpris, sier Lerum Boasson, som viser til at Sverige har også klare og høye politiske ambisjoner om nasjonal utvikling av fornybar energi.

Må jobbe intenst

Elin Lerum Boasson har inntrykk av norske politikere ble overrasket over hvor mye styr det ble da forhandlingene strandet.

De var heller ikke klar over at EUs statsstøtteregler gjorde det vanskelig å lage ambisiøse støttesystemer på egen hånd.

– Har du tro på at nye forhandlinger vil føre fram?

– Det kommer an på om Arbeiderpartiet egentlig vil. I så fall må myndighetene jobbe intenst for å en avtale på plass og være villig til å prioritere det, sier Lerum Boasson, som opplever at det ikke betyr stort for svenskene om Norge blir med.

Vannkraft ut

– En utfordring er at det er billigere å bygge ut i Norge. Med et for lavt ambisjonsnivå vil kun det mest lønnsomme bli bygd ut og det er ikke svenskene interessert i, sier forskeren, som tror at en løsning vil være at vannkraften ikke kommer med i ordningen.

– For det er vannkraften som er billigst. Det vil stride mot prinsippet om teknologinøytralitet, men da kan ambisjonsnivået bli lavt nok til at både Arbeiderpartiet og Sverige godtar det. Da blir det en ordning for vindkraft, men vil regjeringen virkelig bygge ut vindkraft?