Få personer med kjennskap til CO₂-fangst og lagring har forståelse for Statoils gigantiske regnestykke på 25 milliarder kroner for rensingen av Mongstad.

3-5 milliarder

Ingen andre prosjekter har lignende prislapper.

NVEs-rapport om fullskala CO₂-rensing på Kårstø konkluderer med at CO₂-fangst vil koste 3,4 milliarder kroner.

Og både Aker Solutions og Siemens mener et renseanlegg vil koste i underkant av fem milliarder kroner.

Mangedoblet pris

Det skal bygges to ulike fangstanlegg på Mongstad. Det ene skal fange CO₂ fra kraftvarmeverket, det andre fra krakkeren.

Svenske Vattenfall skal også bygge to ulike fangstanlegg ved det gigantiske kullkraftverket Janschwalde i Tyskland.

Dette prosjektet er større enn Mongstad, men likevel anslår Vattenfall at det ikke vil koste mer enn åtte milliarder kroner.

Forstår ikke

PRESTISJE: Mongstad-prosjektet har ikke noe regnestykke, mener petroleumsprofessor Petter Osmundsen.

Det norske selskapet Sevan Marine mener de kan bygge tre komplette flytende gasskraftverk med CO₂-fangst og lagring for samme pris som Mongstad.

– Jeg forstår ikke hvordan Statoil kommer fram til de ekstremt høye tallene på CO₂-prosjektet. Vi har grundige beregninger som viser at vårt Gas-To-Wire-prosjekt kommer til å koste en tredjedel av Mongstad, sier direktør for forretningsutvikling i Sevan Marine, Fredrik Major.

– Ute av kontroll

Petroleumsprofessor ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, mener Mongstad-prosjektet ser ut til å følge alle klassiske overskridelsesoppskrifter.

– Prosjektet baserer seg på ny teknologi, oppdragsgiveren har hastverk, det finnes få mulige leverandører, kontraktørene har svake økonomiske insentiver, staten betaler, prosjektet er stort og markedet for leverandørtjenester er opphetet og kapasiteten er strukket, sier han.

Osmundsen legger til at beslutningen allerede er tatt, noe som fører til at utbygger har lite strategisk manøvreringsrom.

– Uendelig dyrt

BI-professor Jørgen Randers går enda lenger.

– Måten regjeringen har lagt opp løpet på Mongstad gjør at det blir uendelig dyrt. Statoil har alle fordeler av å skrive regningen med gaffel. Det finnes ingen intensiver for å gjøre prosjektet rimeligere.

Randers mener Statoil ikke har noen fordeler av å gjøre det billig ettersom staten betaler uansett.

BI-professor Jørgen Randers mener staten betaler uansett, og at StatoilHydro derfor ikke har noen fordeler av å gjøre det billig.

– Det er dette som har ført til det helt ville beløpet 25 milliarder kroner. Storbritannia har valgt en bedre måte å gjøre det på. De har lyst ut en anbudsrunde for å få til en lavest mulig pris på rensingen av kullkraftverk. Staten betaler først etterpå.

Stoler på Statoil

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen frykter ikke at Statoil har feilestimert kostnadene.

– Nei, jeg forventer at Statoil legger de riktige estimatene til grunn. Vi er inne i en prosess med Statoil. Derfor vil jeg ikke kommentere tall. Men jeg er selvsagt opptatt av kostnadene, sier Riis-Johansen.

– Miljølobbyister har skapt en naiv debatt

Månelandingen kan bli en advarsel mot CO₂-rensing hvis det blir for dyrt, frykter Høyres leder Erna Solberg.

Hun er klar på at hun mener det er viktig å utvikle en teknologi for rensing av CO₂, men at Høyre ikke vil støtte et fullskalaanlegg på Mongstad uansett prislapp.

– Vi må vurdere gevinsten. Mongstad må bli et eksempel til etterfølgelse, hvis ikke det får negativ smitteeffekt. Det er ikke slik at alle kan investere 25 milliarder i hvert eneste kullkraftverk, sier Solberg.

– Det viktigste er at det blir en månelanding og ikke en symbolhandling som ikke gir gode resultater.

Tror ikke på tidsplanen

SKEPTISK: Høyre-leder Erna Solberg frykter at Mongstad-prosjektet kun blir en symbolhandling uten resultater.

I Storbritannia konkurrerer flere selskaper om å levere teknologien til myndighetenes CO₂-prosjekt.

Solberg tror at konkurranse også kunne vært gunstig for Norges prosjekt og ikke minst bedre tid.

– Tidsplanen 2014 er symbolpolitikk. Nå er testsenteret allerede et år forsinket og det samme vil sikkert skje med fullskalaanlegget. Det kan komme i 2016. Eller i 2017. Hvem vet? Det er derimot et dårlig signal at regjeringen ikke tør å innrømme dette, mener Solberg, som frykter at det ligger for mye prestisje i dette prosjektet for regjeringen.

Sterke miljølobbyister

– Litt av utfordringen med hele prosjektet er at det står voldsomt sterke lobbyister fra miljøsiden bak det. Det er bra at de er entusiastiske, men det har samtidig skapt en naiv ramme rundt hele diskusjonen.

Statoils direktør Kaj Bj. Lima har tidligere uttalt at potensialet for amin- og karbonatteknologien er ikke så stort som man trodde.

Høyres leder mener at hvis det stemmer bør man finne en annen teknologi.

– Dette er et teknologiutviklingsprosjekt. Målet alene er ikke å rense Mongstad, men å utvikle en teknologi med en smitteeffekt, og da må man tenke kostnadseffektivt. Hvis ikke, finnes det andre måter vi kan fjerne CO₂ på. Tenk hva vi kunne fått ut av 25 milliarder hvis de hadde gått til rammebetingelser for fornybar energi eller forskning og utvikling av brenselsceller?