SKUFFET: - Vi mener at noen landskap har stor internasjonal betydning, selv om NVE ikke ser det slik, sier Klaus Rasmussen i Folkeaksjonen mot kabling i Hardanger (t.h). Han ønsker strømkabel under Hardangerfjorden i stedet for luftspenn, selv om det blir dyrt. Her med Albert Leirbukt fra ABB. Foto: Kjetil Malkenes Hovland

Skuffet over kabelpolitikken

Folkeaksjonen i Hardanger er skuffet over at energiloven ikke åpner for kabel under Hardangerfjorden.

Regjeringen åpner for mer kabling av elnettet i den nye energiloven som ble lagt frem 17. april.

Men kablingen skal først og fremst skje på det lokale elnettet.

Lovfestet

63 000 km av distribusjonsnettet går i luftspenn, men skal etter hvert kables.

Også på større kraftlinjer skal kabling alltid vurderes, ifølge loven.

Men det skal bare kables på begrensede strekninger, og det må være «betydelige verneinteresser» eller gi «vesentlige miljøgevinster», heter det i lovteksten.

Ingen landskap får kabling

– Det blir en jo diskusjon om hva som er «vesentlige miljøgevinster». Den gevinsten blir aldri reell før vi klarer å tallfeste verdien av naturperler, sier sekretær Klaus Rasmussen i Folkeaksjonen i Hardanger for sjøkabling til Teknisk Ukeblad.

Han ønsker kabling på den planlagte kraftlinjen på 420 kilovolt (kV) som skal gå langs Hardangerfjorden, i stedet for det aksjonen kaller «monstermaster».

Dagens planer er et luftspenn som krysser de tre fjordarmene Osafjorden, Granvinfjorden og Fyksesundet. Folkeaksjonen føler at regjeringen ikke forstår verdien av uberørt natur.

– Ingen landskap får kabling i dag. Det er altså ingen landskap som regnes som spesielle. Men vi mener at noen landskap har stor internasjonal betydning, selv om NVE ikke ser det slik, sier Rasmussen.

Kabling er dyrt

Problemet er kostnadene. Regjeringen påpeker i energiloven at en linje på 22 kilovolt (kV) i det lokale distribusjonsnettet bare blir rundt 20 prosent dyrere ved kabling.

De store kraftlinjene på 420 kV blir derimot ti ganger dyrere hvis de legges i kabel.

– I forhold til de store linjene, altså sentralnettet, ligger det store utfordringer knyttet til kabling. Derfor er min ambisjon nå særlig rettet mot distribusjonsnettet når det gjelder kabling, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til Teknisk Ukeblad.

– Men det er de store linjene som ødelegger landskapet, kontrer Rasmussen.

– Regjeringen bommer litt i denne diskusjonen, for det går ikke an å sammenligne store og små kraftlinjer. Mastene på 22 kV er seks meter høye, mens de store mastene står som monumenter bortover langs en 50 meter bred gate, sier han.

Danmark kabler sentralnettet

Han viser til Danmark som har bestemt at store deler av sentralnettet på 400 kV skal kables, etter et forlik mellom alle partier unntatt ett.

– Vi burde vært med å utvikle denne kabelteknologien, slik danskene nå gjør, sier Rasmussen.

Folkeaksjonen i Hardanger foreslår å sette av 12 milliarder kroner over 30 år (700 millioner kroner årlig) til å kable store deler av regional- og sentralnettet.

– Vi er skuffet over at regjeringen fortsatt sitter på gjerdet, sier Rasmussen.


Del på Facebook:

Energiloven om kabling

Bruk av kabel som alternativ til luftledning skal alltid vurderes når nye kraftledninger bygges, uansett hvilket spenningsnivå det gjelder.

Bruken av kabling skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå.

Kabling er et særlig godt tiltak for distribusjonsnettet (det lokale nettet på 22 kV), siden nedgraving av kabel blir et mindre inngrep på dette spenningsnivået.

For linjer på 66 eller 132 kilovolt (kV) mener regjeringen at jord- eller sjøkabel er mest aktuelt «på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper».

For linjer på 300 kV og 420 kV kan kabling være aktuelt på strekninger hvor det gir «særlige miljøgevinster».

Kabling av 60 km kraftledning på 22 kV gjør 600 master overflødige, mens tilsvarende sum brukt på kabling av en linje på 420 kV bare rekker til en kilometer og gjør to til tre master overflødige.

Dype fjorder kan gjøre kabling utfordrende eller umulig.

Hvis feil først oppstår på en kabel, kan det ta tid. Havari på to av tre forbindelser i sentralnettet i Oslofjorden i 2008 tok flere måneder å reparere.

Kabelteknologien VSC er ikke tilstrekkelig moden til å tas i bruk av hensyn til forsyningssikkerhet.


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Nå blir klimaskeptikerne hørt

Den neste store rapporten fra FNs klimapanel legger vekt på kritikernes innvendinger. Les mer

Klimadebattanter, skjerp dere!

Foto: Håkon Jacobsen Er det feil å intervjue lederen av FNs klimapanel? Selvfølgelig ikke, men kommentarene på tu.no viser at leserne ikke klarer å debattere klima på en saklig måte. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer


71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke mange maskiner har gått like kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer

Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer

Yme-plattformen kan være ubrukelig

Foto: Maiken Ree En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer




Abonner på energi-nyheter

RSS RSS-feed for energi finner du her: www.tu.no/rss/energi

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.