Løseth mener at flere nordmenn kunne ha spilt en betydelig rolle i det europeiske kraftmarkedet med sin kompetanse.

I 2003 forlot han stillingen som direktør med ansvar for produksjon og utbygging i Statkraft til fordel for en stilling som konserndirektør i nederlandske Nuon.

– Hva er den største forskjellen på å arbeide i Nederland i stedet for i Norge?

– Jeg jobber nå i et internasjonalt miljø, og arbeidsspråket er engelsk. Det er et ganske stort press på å tjene penger. Her får du ingen ting gratis. Nederlendere er handelsfolk, og alt de gjør er basert på den innstillingen. De er individualister til de grader her nede.

Vattenfall-fusjonen

Det har ikke hindret Løseth i å lykkes. Nylig forhandlet han som konsernsjef frem Europas største energifusjon med svenske Vattenfall, som kjøpte Nuon for 95 milliarder svenske kroner.

Nordmannen inngår nå som toppleder i Nuon som en del av Vattenfall.

– Vi har i Nuon i over fire år snakket om at vi har behov for en partner. Vi har vært for små i europeisk sammenheng til å klare oss alene. Vi har tre millioner kunder, og det er for lite. Sammen med Vattenfall har vi 7,5 millioner kunder, sier Løseth.

Han er glad for at Nuon har funnet en partner som gjør det mulig å fullføre selskapets strategier og mål.

– Vattenfall har god kompetanse innen trading, og målet er å bli et av de ledende energiselskapene i Europa innen handel.

Må importere 20-30 TWh

Det nederlandske energiselskapet har ni store vindparker, seks gasskraftverk, to vannkraftverk, to kullkraftverk og et varmekraftverk drevet på biomasse.

I 2008 omsatte selskapet for 6,1 milliarder euro og hadde et nettooverskudd på 765 millioner euro.

Foreløpig er planen at Nuon beholder navnet og virket i Benelux-landene i minst fire år til.

– Vi har et grønt image i Nederland. Da det ble kjent i Sverige at Vattenfall hadde kjøpt Nuon, var det noen som stilte kritiske spørsmål ved kjøp av et så skittent selskap. Vi har aldri sett på oss selv som skitne, selv om vi har gass og kull i vår portefølje, sier Løseth.

Importerer

Han mener at forsyningssikkerhet spiller en viktigere rolle i Nederland enn klimautfordringen.

– Slik jeg ser det er forsyningssikkerheten viktigere. Nederland må importere mellom 20 og 30 TWh i året. Det er en betydelig mengde. Derfor er det mange nye gass- og kullkraftverk med CCS (CO₂-håndtering) som er planlagt. Spesielt kull siden det antas at det vil vare lenger enn gass, sier nordmannen.

CO₂-pilotprosjekt

Løseth tror det vil bli helt nødvendig å fjerne CO₂-en.

– Vårt mål er å fjerne CO₂ fra kull, og vi har et gassifiseringsanlegg i sør. Det er ett av fire i verden. Den teknologien ønsker vi å bruke på et 1350 MW anlegg med fangst og lagring av CO₂ i nord, sier Løseth. Han understreker at her er det nødvendig med støtte fra EU.

– Dette kan bli ett av 12 flaggskipprosjekter i Europa. Anlegget har dessverre stått stille i ett år. Det har blitt stoppet av jurister, og disse forsinkelsene vil gjøre anlegget enda dyrere. Målet er å bygge i 2009 og teste i 2010.

Kjøpt seg inn i gassfelt

Nederlandske myndigheter legger også til rette for import av gass med investeringer i LNG-terminaler og gassrørledninger. Nuon har til og med kjøpt seg inn i gassfelt i nederlandske felt, forteller Løseth.

– Vi ønsker å være til stede i hele verdikjeden. Leveringssikkerheten skal løses ved hjelp av et marked som virker. Det er behov for ny kapasitet.

– Kan Norge bli en viktig svingprodusent for Europa?

– Ja, det mener jeg er en helt logisk måte å gjøre det på. NorNed har betalt seg selv flere ganger og viser at det dette er en bra forretningsmulighet

Isolerer kundenes hus

Selv om forsyningssikkerheten står høyt på dagsordenen i Nederland, er ikke klimautfordringen glemt. Nederland slipper i dag ut 64 millioner tonn CO₂ i året, som skal reduseres med 20 prosent innen 2020, forteller Løseth.

– Dette målet skal nås blant annet gjennom energieffektivisering. Målet er å redusere energibruken med to prosent hvert år framover. Dette skal skje uten altfor mye reguleringer. Det er ambisiøst, spesielt siden energiprisene har falt, sier han.

Nuon satser på å bli ledende innenfor energieffektivisering.

– Energieffektivisering er et kjerneområde for oss. Vi tilbyr kundene isolering av hus. Vi finansierer det hele, holder prisen konstant og kunden betaler tilbake over tid. Vi har bare holdt på med dette i ett år, men kundene kjøper. Så langt har vi isolert 2000 hus. Det er ikke mye, men det er en begynnelse, sier Løseth.