Teknisk Ukeblad avslører denne uken at Bellona i sine rapporter selektivt har brukt tall og fakta til å passe sine konklusjoner.

Les saken: Bellonas mange feil

FrPs Ketil Solvik-Olsen mener avsløringene bekrefter hans egne erfaringer, og håper media og politikere nå blir mer forsiktige med å bruke miljøaktivister som ”fageksperter”.

– Et problem

– Det er et problem når det politiske miljø viser så liten kritisk sans for mange av miljøbevegelsens påstander. Mange lar seg blende av at forslagene har et grønt skjær og fremstilles som at man uselvisk vil ivareta ”samfunnets beste”. Det er ikke politisk korrekt å stille kritiske spørsmål til folk som vil redde verden, skriver Ketil Solvik-Olsen i en kommentar.

Han sier at han undrer seg over at media bruker Bellona som sannhetsvitne, mens eksperter fra forskningsinstitusjoner og universiteter ikke blir spurt.

– Med all respekt for Bellonas engasjement i miljøsaker – de er fortsatt en aktivistorganisasjon, som er avhengig av ”katastrofescenarier” for å komme til orde, sier han.

Solvik-Olsen berømmer Bellona for at de har tillagt seg en mer pragmatisk tilnærming til miljøvern.

– De er på en linje hvor de ofte leter etter teknologiske løsninger på utfordringer, fremfor å kreve en fullstendig omveltning av samfunnet. Men det skader troverdigheten deres når de tar snarveier og er urealistiske når det gjelder kostnader og tidshorisonter, sier Solvik-Olsen.

Bellona slipper risiko

Han hevder Bellona stiller mange krav om tiltak, men hvor de selv slipper risiko ved de økonomiske og teknologiske sidene på prosjektene.

Solvik-Olsen viser til prosjektet med CO₂-rensing på Kårstø som et eksempel.

Under regjeringsforhandlingene på Soria Moria var Bellona svært synlige, og press fra de var nok svært viktig for at regjeringen nedfelte løftet om CO₂-rensing på Kårstø i 2009.

– Alle som har fulgt det teknologiske arbeidet viste at løftet var helt urealistisk. I dag har antatte kostnader steget fra 1,5 til nær 13 milliarder, og prosjektet er utsatt med 3-4 år, foreløpig. Regjeringen burde i større grad lyttet til fagmiljø fremfor aksjonister. Bellona var alene om å ta dissens i Gassteknologiutvalgets rapport fra 2002, hvor man sa at CO₂-rensing ligger minst 10 år frem i tid. I dag ser vi at Bellona var alt for optimistiske, men de får fortsatt være premissgiver i debatten.

Frederic Hauge: – Jeg ønsker diskusjon om rapportene våre

Flere feil

Solvik-Olsen mener Teknisk Ukeblad lett kunne forlenget listen over Bellonas omtrentligheter.

– Jeg har i debatter med Bellona blitt møtt med mange sterke påstander som åpenbart ikke har rot i virkeligheten, men hvor Bellona klarer å sette seg i sentrum som premissgiver. Jeg har reagert på at media ikke i større grad har påpekt slike ting, sier Solvik-Olsen.

Glemmer kostnader

Han mener det gjelder alt fra Bellonas påstander om at små skattelettelser for CO₂-injeksjon vil gi betydelig økt oljeutvinning via at biodrivstoff har reddet SAAB fra konkurs til klimarapporter hvor man bevisst har sett bort fra at tiltak har kostnader.

– Også i thoriumdebatten valgte Bellona å se bort fra en massiv positiv rapport fra kunnskapsrike forskere, og vridde rapportens konklusjon i negativ retning. Slikt ødelegger troverdigheten deres i mine øyne, avslutter Solvik-Olsen.

Bellona: Benekter selektiv bruk av tall