Bellona-lederen hilser velkommen en debatt rundt rapportene de har kommet med.

– Det er veldig gledelig at rapportene våre blir debattert og diskutert. Vi ønsker å synliggjøre dem og gjøre dem så transparente som mulig. Men det er klart vi har betydelige motkrefter som vi tråkker på tærne. Ellers hadde det ikke vært noen vits i det vi holder på med. Jeg har ikke noe i mot kritikk fra andre aktører som også er premissleverandører i miljø- og energidebatten. Vi må tåle at arbeidet vårt blir diskutert, og jeg ønsker mer diskusjon. Jeg skulle også ønske at mange flere var flinkere til å legge frem faktagrunnlag, sier Frederic Hauge.

Les hovedsaken: Bellonas mange bommerter

Kontroversielle

– Mange mener at Bellona har sluppet for lett unna kritiske blikk fra pressen opp gjennom årene. Hva mener du om det?

– Vi er kontroversielle og vant til kritiske blikk. Men jeg synes noe av kritikken i pressen kanskje ikke er berettiget, eller blir litt for enkel. Når du holder på med forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet, så er utfordringen vår at vi skal følge høringsfrister. Dette klarer vi, men vi må lese dobbelt så mange sider hver dag som de som tar juridisk embetseksamen på halv tid. Vi får tilbakemeldinger fra blant andre SFT om at arbeidet vi gjør er nyttig. Jeg imøteser også at andre premissleverandører blir gått etter i sømmene. Vi kan alle bli bedre.

Musepiss i havet

LIKE BLID: Frederic Hauge smiler like bredt til tross for hard kritikk. (Foto: Ståle Andersen)

I 2004 refset Hauge SFT for å ha gitt utslippstillatelse for 1,3 kilo gjengefett i forbindelse med boringen i Barentshavet. Geolog i OD, Fridtjof Riis, karakteriserer reaksjonen fra Bellona som latterlig.

– Slike utslipp er som ei mus som pisser i havet, sier Riis til Teknisk Ukeblad.

– Du betegnet dette som et av miljøhistoriens verste overgrep. Mente du det oppriktig?

– Her var poenget at utslippstillatelsen brøt med prinsippet om nullutslipp, og debatten om nullutslipp handler ikke om hvor mange kilo gjengefett som slippes ut. Dette handlet om at utslippene skyldes avvik og dårlige turinger hos oljeselskapene, og det er det samme om det er en kilo gjengefett eller et stort oljeutslipp.

Mange aspekter

– Dere får kritikk for å velge tall som styrkes deres egen sak, og for at dere ser vekk fra tall som motstrider det dere vil ha frem. Hva sier du til det?

– Jeg ser ikke den kritikken. For eksempel i forhold til Sellafield- og EOR-rapportene har vi vært helt klare når vi ser forutsetningene. Du kan for eksempel gå til en professor i kjemi og spørre: Er det riktig at det er nødvendig å ta daglige prøver av fisken i Barentshavet etter Kursk-ulykken? Da vil han svare nei. Og så kan du stille det samme spørsmålet til en professor i psykologi. Da vil han svare ja. Dette viser at en sak har mange aspekter, sier Hauge.

Han tilbakeviser også spesifikt kritikken som har blitt rettet mot Bellona i forbindelse med både elektrifiseringsrapporten og EOR-rapporten.

– De rapportene var veldig gode. Fagstaben i Bellona har vært veldig flinke med disse. Drømmen min er at rapportene våre skal være så oppdaterte som mulig. Blant annet klør jeg etter å lage en ny rapport om CO₂ til EOR. Men jeg synes det er bra at Teknisk Ukeblad tar opp saken slik dere gjør, sier Frederic Hauge.

Innrømmer feil

I debatten rundt Snøhvit-utbyggingen i Finnmark var Bellona svært aktive. I en høring i Stortingets energi- og miljøkomite 5. februar 2002 slo Bellona-Hauge fast at Snøhvit har den mest skitne gassen av noe gassfelt med 20 prosent CO₂.

Snøhvits CO₂-innhold er ikke 20 prosent, men fem til åtte prosent. Og dette er langt fra den gassen som har høyest CO₂-innhold. Natuna-feltet i Indonesia har 70 prosent CO₂.

– Her tok jeg feil, og det innrømmet jeg da også veldig raskt. Tallet 20 prosent var basert på en misforståelse internt, men jeg må få understreke at det tallet aldri ble brukt i rapporter eller andre dokumenter fra oss, sier Frederic Hauge.