Statens strålevern kom forrige uke med en rapport som konstaterer at forskjellene mellom uran og thorium til bruk i kjernekraftverk er små.

Miljøkonsekvensene og ulykkesrisikoen er følgelig også like. Dermed konkluderer både regjeringen og miljøbevegelsen med at all diskusjon og debatt kan legges død.

Forskerne er mer forsiktige.

– For sammenlikningens skyld har vi sagt at forskjellene er små. Om Norge skal ha atomkraftverk eller ikke, er det dog ikke vi som tar stilling til, det ligger utenfor vårt faglige mandat, sier avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern.

Les også: - Thorium er farlig

Faglig

Han påpeker at rapporten kun er ment å være et faglig grunnlag for videre diskusjon rundt thorium i kjernekraftverk.

– Hvilke risikoer man kan akseptere, er et politisk spørsmål. Rapporten er utført på oppdrag fra Miljøverndepartementet, og det er de som må konkludere ut fra den, sier Strand.

Slutt

Bellona har sagt at de mener rapporten bør være punktum for diskusjonen om thorium i Norge.

– Statens Strålevern avkrefter med dette at thorium er snill atomkraft, som flere tidligere har hevdet. Bruk av thorium fører til høyradioaktivt avfall og risikoen for ulykker vil alltid være tilstede, sier Nils Bøhmer, atomfysiker i Bellona.

- Uaktuelt

Arbeiderpartiets Tore Nordtun, nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier at rapporten fra Statens strålevern er en gedigen bekreftelse på det man tidligere har trodd.

– Thorium har vi allerede lagt til side, og vi legger det enda mer til side nå. Å gå videre på thoriumssnakket til blant annet Fremskrittspartiet er helt uaktuelt, og vi har sagt fra om hva vi mener om det. Vi har tidligere bestemt oss for at dette ikke er svaret på det norske energispørsmålet, og det synes jeg er helt riktig. Rapporten stadfester også dette mye sterkere enn før, og bør fungere som en veiledning for det politiske systemet, sier han.

FrP uenig

Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen er absolutt ikke enig.

– Det er viktig å understreke at rapporten tar utgangspunkt i miljøeffektene ved at man delvis erstatter uran med thorium i konvensjonelle reaktorer. Rapporten tar dermed ikke hensyn til at reaktoren tilpasses til å bli et genuint thoriumkraftverk, som har vært forutsetningen fra FrP og mange andre. Det er nettopp derfor vi har et svært langsiktig perspektiv i denne saken, fordi det vil ta tid å utvikle dette, skriver han i en e-post til TU.no.

Han mener det at thorium og uran har lik risiko, ikke nødvendigvis betyr at risikoen er høy.

– Da jeg i juni var i Finland og diskuterte kjernekraft med lokale aktører, var de tydelige på at de anså risikoen som lav og svært håndterbar både hva gjelder avfall og sikkerhet. Bellonas respons bygger på at risiko er lik og høy for både uran og thorium, sier han.

Les også: Krever thoriumavklaring

Saltsmelte

Gründer Elling Disen i selskapet Thorium Electronuclear mener Statens strålevern i rapporten har oversett den såkalte saltsmeltereaktoren, som EU-organisasjonen Euratom nå holder på å utrede.

– Om strålevernet hadde studert publikasjonene på saltsmeltereaktoren, hadde de kunnet identifisere alle de uvurderlige fordelene og suverene egenskapene når det gjelder avfallshåndtering, driftssikkerhet, driftsøkonomi, ulykkesscenarioer, ikke-spredning, brenseleffektivitet og bærekraft. Nedsmelting og store radiotoksiske utslipp er fysisk umulig fra en saltsmeltereaktor, sier han.

Les også: Må svare om kjernekraft