Konseptet består av en stabil, flytende plattform som bare stikker 22 meter dypt, i motsetning til Hywind og Sway som stikker henholdsvis minst 80, og 100 meter ned i dypet.

Skiller seg ut

Seawind er den teknologien som har vært kjent i kortest tid, og som skiller seg mest ut i forhold til de to andre konseptene.

I motsetning til konkurrentene Hywind og Sway som har en turbin per enhet, har Windsea tre master med turbin og rotor, to oppstrøms og en nedstrøms.

Disse monteres i en trekant, hver med produksjonskapasitet på 3,6 MW med en samlet produksjon på drøye 10 MW per enhet.

Dette gir en dyrere plattform, men reduserer kostnaden per MW.

Stjeler vind

Vindturbinene som står så nært hverandre "stjeler" lett vind fra hverandre, fordi vinden ikke kan være optimal for alle tre på en gang.

Windsea oppgir imidlertid at konseptet har en geometri hvor dette problemet elimineres, og at de har utført beregninger som viser at vindturbinene har liten innflytelse på hverandre.

Hovedtanken bak plattformen er at konseptet skal bli konkurransedyktig. Installasjonen blir billigere å bygge, vedlikeholde og installere.

Taubåt

Selve installasjonen trenger ikke spesialfartøy for å monteres. Enheten bygges ferdig ved et verft, eller i moduler flere steder, og taues ut til feltet med vanlige taubåter.

Windsea er forankret til havbunnen gjennom en turret som sikrer at installasjonen kan dreie seg opp mot vinden. Flere ankre er festet til turreten i sentrum av enheten.

Ankersystem og infrastruktur til land kan installeres uavhengig av plattformen, som etterpå kan taues ut til feltet med båt og kobles til sin turret og tilhørende kabler.

Detaljer

Det nye selskapet Windsea skal nå gjøre detaljberegninger, som skal følges opp med modelltester i basseng og vindtunneler.

Selskapet har en plan om å ha en fullskala prototype bygget til i midten av 2011, to år etter Hywind og ett år etter Sway.

Det nye selskapet Windsea eies av Statkraft AS (49 prosent), NLI Innovation AS (25 prosent) og Force Technology Norway (26 prosent).