Enova anbefaler regjeringen å fase ut glødelamper, og vil erstatte disse med sparepærer.

Les også: Vil slokke glødelampene

Eksperter i Miljøsystemanalyse (MiSA AS) mener Enova burde gjort en analyse på hvor stor gevinsten faktisk er, før de går ut med en slik anbefaling.

- Det bør gjøres en livssyklusanalyse for å beregne nettogevinsten ved sparepærer, sier sivilingeniør i MiSA AS, Christian Strande.

En slik analyse er gjort i Australia før de innførte et forbud mot glødelamper, men problemet er at Norge har en helt annen energimiks og et annerledes oppvarmingsbehov enn Australia.

Flere momenter

Glødepærene bruker mer energi per lysenhet i forhold til sparepærer, men noe av den ekstra energien kan gå til oppvarming.

Sparepærene inneholder i tillegg mijøgiften kvikksølv, og det er også mer energikrevende å produsere sparepærer enn vanlige pærer.

- Spørsmålet er hvor mye CO₂-utslipp en faktisk sparer ved å bytte fra glødepære til sparepære. Da må en se på produksjonen av de forskjellige, og hvor mye glødelampene kan bidra til effektiv oppvarming. Dette avhenger igjen av hvilken energimiks som brukes til lys og oppvarming, sier Strande.

Les også: Sparepærer kan være kvikksølvbomber

Lover analyser

Enova lover at slike analyser skal komme:

- Det er fint at noen tar til orde for å analysere dette skikkelig. Vi i Enova har både ressurser og kompetanse til å gjøre slike risikoanalyser, og håper å få gjennomført dette i høst i samarbeid med lysbransjen, sier Frode Olav Gjerstad i Enova.

Går til oppvarming

Ved bruk av vanlige glødelamper går 95 prosent av energien tapt til varme. I Norge har vi behov for oppvarming i store deler av den tiden vi bruker belysning inne. Den ekstra energien som brukes i glødelamper i forhold til i sparepærer kan dermed erstatte strøm vi ellers ville brukt til oppvarming.

Problemet er at denne oppvarmingen ofte skjer på uhensiktsmessige steder som oppe under taket, der oppvarmingen ikke er effektiv.

- Lys ingen varmekilde

- Vi i Enova fraråder å se på lys som en varmekilde. Det er både kostbart og lite effektivt. I Norge bruker en husholdning omtrent 3000 kWh til lys i året. Jeg vil anta at under halvparten av dette går til utnyttbar varme, sier Gjerstad.

Det er vanskelig å anslå hvor stor del av varmen fra glødelampene som kan benyttes til oppvarming fordi dette varierer etter bruken av boligen, oppvarmingsbehovet og hvor lyskilden sitter.

Som epler og pærer

Bellona har tidligere gått hardt ut mot sparepærer fordi disse i liten grad blir gjenvunnet, og inneholder kvikksølv.

Faren ved utslipp av kvikksølv i forhold til gevinsten ved energisparing er et element som bør vurderes i den siste delen av en livssyklusanalyse. Men Strande innrømmer at dette er vanskelig å vurdere.

- Det blir litt som å sammenligne epler og pærer. Det er to helt forskjellige ting, og det vil derfor være subjektivt hva en legger vekt på, sier Strande.