Dyre megawatt
Prisen for StatoilHydros offshore vindprosjekt er fire ganger så høy som Talismans prosjekt utenfor østkysten av Skottland.
Av Trond Gram Publisert: 04.06.2008 kl. 23:07
To 87 meter høye vindturbiner ruver i «landskapet» 25 kilometer utenfor kysten av Skottland.
Siden november i fjor har Talismans Beatrice Wind Farm forsynt plattformen med samme navn med 80 prosent av det daglige elektrisitetsforbruket.
Det første i sitt slag i verden.
Landkabel
Først ut er også StatoilHydros HyWind. Nylig annonserte selskapet at de investerer 400 millioner kroner for å bygge verdens første fullskala flytende vindturbin, som når den er ferdig, skal yte rundt 2,3 MW.
Elektrisiteten leveres til land gjennom en ti kilometer lang kabel.
Les også: Vil bruke 220 milliarder på havvind
Ap og SV støtter Haga på havvind
Nå bygges første vindturbin til havs
Dyrt prosjekt
Det blir et dyrt prosjekt, sammenlignet med canadiske Talismans skotske havvindfarm.
Selskapet investerer rundt 90 millioner dollar, eller drøye 450 millioner kroner, i byggingen av vindfarmen som totalt skal yte 10 MW.
Barriere
Med en pris på rundt ni millioner dollar per installert MW er de økonomiske barrierene betydelige i forhold til andre kraftprosjekter, ifølge Talisman.
Til sammenligning koster en kilowatt installert kapasitet kullkraft rundt 1,5 millioner dollar i utbygging.
Prisen er langt lavere enn StatoilHydros ene vindturbin 10 kilometer utenfor Haugesund.
I motsetning til Beatrice Wind Farm, som står fastmontert på rundt 50 meters dyp, skal StatoilHydros ene vindturbin installeres flytende, 10 kilometer utenfor kysten. Det øker prisen betraktelig, og det er langt frem til en eventuell kommersialisering av prosjektet.
– Umoden teknologi
Målet er å redusere kostnader slik at flytende vindkraft kan konkurrere i kraftmarkedet.
– Flytende vindkraft er fremdeles en umoden teknologi, og veien til kommersialisering og fullskala utbygging er lang, sier Alexandra Bech Gjørv, leder for Ny Energi i StatoilHydro.
Mer FoU
Hun understreker at en viktig del av prosjektet derfor er forskning og utvikling.
Flytende vindkraftverk har potensial til å bli mer effektive enn havbunnmonterte, på grunn av bedre vindforhold.
Nær ubegrensede muligheter
I Norge er potensialet for flytende vindkraft nesten ubegrenset. Områder med en maksimal dybde på 20 meter, som ligger minst en kilometer fra land og ikke er omfattet av restriksjoner, har et potensial på omtrent 30 000 MW eller rundt 90 TWh.
Talisman-vindfarmen står på 50 meters dyp, og med en slik dybde økes potensialet til 55 000 MW i Norge, eller rundt 165 TWh.
Det kommer frem i en rapport Olje- og energidepartementet har gitt ut i forbindelse med arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Norskehavet.
Planlegger fullskala
Går alt etter planen, planlegger Talisman og samarbeidspartnere Scottish & Southern Energy massiv utbygging, med rundt 200 planlagte vindturbiner i løpet av de neste ti årene.
Et prosjekt som dette kan, ifølge Talisman, generere nok kraft til å dekke 20 prosent av Skottlands energibehov til dags dato. Men selskapet understreker at denne visjonen kun kan realiseres hvis kostnadene blir presset ned.
Del på Facebook:
Samarbeid om vindfarm offshore
- Verdens største offshore vindfarm er et samarbeid mellom Talisman og Scottish & Southern Energy og skal teste vindkraftteknologi på dypere vann langt fra kysten.
- To vindturbiner skal produsere 10 MW til Beatrice-plattformen.
- Teknologien er delvis utviklet av det norske selskapet Owec.
- I løpet av de neste fem årene skal Talisman overvåke teknologien og de miljømessige konsekvensene ved prosjektet for å få en bedre forståelse av potensialet ved storskala vindkraftutbygging langt fra kysten.
- Totalt har det blitt lagt rundt 90 millioner dollar, eller drøye 450 millioner kroner, i prosjektet. 120 millioner av dette er offentlig støtte.
- Verdens første flytende vindturbin bygges av StatoilHydro utenfor kysten av Karmøy.
- 400 millioner skal investeres i prosjektet, med planlagt oppstart er høsten 2009.
- En 2,3 MW vindturbin festes på toppen av en såkalt Spar-bøye, kjent fra blant annet produksjonsplattformer og lastebøying offshore.
- Enova støtter prosjektet med 59 millioner kroner.



Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!
















