KRONER I VINDEN: En storstilt satsing på offshore vindkraft vil koste mangfoldige milliarder. Men regjeringspartiene deler olje- og energiminister Åslaug Hagas visjon. Foto: SWAY

Vil bruke 220 milliarder på havvind

Olje- og energiminister Åslaug Haga vil ikke ha store problemer med å overbevise regjeringskollegaene om en satsing på vindkraft til havs.

Innen 10-15 år bør Norge ha bygget 3-5 store havvindparker og et kraftnett, et såkalt supergrid, som kan overføre inntil 60 TWh fornybar energi fra Norge til Europa.

Norge bør ha tilgang til 40 TWh fornybar energi i 2020-2025, hvorav halvparten bør komme fra offshore vindkraft.

Det er noen av konklusjonene i en ny rapport som Energirådet overleverer til olje- og energiminister Åslaug Haga i dag.

Størst potensial

Energirådet fikk i oppdrag å utrede nasjonale verdi av en storstilt satsing på vindkraft til havs, og hva som skal til for å stable en slik satsing på beina.

Bakteppet er EUs storsatsing på fornybar energi, og europeeres behov for å importere grønn energi i årene som kommer.

Havbasert vindkraft markerer seg som det området med størst potensial for å innfri EUs energimål, mener Energirådet. Norge, som allerede er store på vannkraft og offshore teknologi bør ha et fortrinn både som utstyrsleverandør, tjenester og ikke minst Europas beste vindressurser.

Dyr vindvisjon

Satsingen på offshore vind vil imidlertid koste. Med dagens kostnadsnivå på mellom 20 og 28 millioner kroner per installert MW, vil regningen komme på mellom 100 og 220 milliarder kroner.

Bare et supergrid i Nordsjøen, som må til dersom Norge skal kunne forsyne Europa med svingkraft, vil koste rundt 150 milliarder kroner.

En krone

Dersom Hagas havvindvisjon skal realiseres, med næringsutvikling og krafteksport, må myndighetene gi støtte til teknologiutvikling på 1 krone per kWh, slår rapporten fast.

Bak rapporten står topptunge representanter fra EBL, Statnett, Norsk Industri, Statoil/Hydro, Statkraft og Scatec, med NVE og OED som observatører.

Flere forutsetninger

Skal en eventuell satsing lykkes, må en rekke forutsetninger på plass. Kappløpet mot eksisterende satsinger på havvind må blant annet starte allerede nå, om 3-4 år vil det være for sent for norsk industri å ta igjen forspranget, mener Energirådet.

Utbygging av infrastruktur i et marked Norge ikke er en del av, vil føre til at kontinentet ikke legger til rette for leveranser av offshore vindkraft fra Norge. Danmark startet blant annet utvikling av vindkraftproduksjon til havs på åttitallet.

Et regelverk for etablering og drift av vindkraft til havs må også på plass.

- Vi vil i løpet av det neste året legge fram et lovgrunnlag for offshore vindkraft, skriver Haga i et innlegg i Dagens Næringsliv i dag.


Del på Facebook:

Havvind-rapporten

  • Energirådet har utredet nasjonal verdi av en storstilt satsing på vindkraft til havs, og hva som skal til for å stable en slik satsing på beina.
  • Bakteppet er EUs storsatsing på fornybar energi, og europeeres behov for å grønn energi i årene som kommer.
  • Rapporten konkluderer blant annet med at Norge bør ha tilgang på 40 TWh fornybar energi innen 2025, hvorav halvparten fra havvind.
  • Satsingen kan redusere CO2-utslippene med 10 millioner tonn, noe som nesten tilsvarer de totale CO2-utslippene fra veitrafikken i dag.
  • Norge, som allerede er store på vannkraft og offshore teknologi, bør ha et fortrinn både som leverandør av utstyrs og tjenester, samtidig har vi Europas beste vindressurser.
  • Norge bør ha bygget 3-5 store havvindparker innen 10-15 år, i tillegg til et kraftnett som kan overføre inntil 60 TWh fornybar energi fra Norge til Europa.
  • Bak rapporten står topptunge representanter fra EBL, Statnett, Norsk Industri, Statoil/Hydro, Statkraft og Scatec, med NVE og OED som observatører.

 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Nå blir klimaskeptikerne hørt

Den neste store rapporten fra FNs klimapanel legger vekt på kritikernes innvendinger. Les mer

Klimadebattanter, skjerp dere!

Foto: Håkon Jacobsen Er det feil å intervjue lederen av FNs klimapanel? Selvfølgelig ikke, men kommentarene på tu.no viser at leserne ikke klarer å debattere klima på en saklig måte. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer


71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke mange maskiner har gått like kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer

Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer

Yme-plattformen kan være ubrukelig

Foto: Maiken Ree En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer




Abonner på energi-nyheter

RSS RSS-feed for energi finner du her: www.tu.no/rss/energi

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.