PÅ BORDET: Produktsjef Martin Holmberg hos Luxo mener LED er fantastisk egnet for bordlamper. - Dette er annen generasjon LED-lamper, sier han. Foto: Finn Halvorsen

Overdrevet LED-optimisme

LED-lys er i ferd med å få fotfeste på en del områder. Men flere aktører i lysbransjen mener det er for tidlig å gi de nye lyskildene stjernestatus.

LED – Light Emitting Diodes – er elektroniske halvlederkomponenter som har vært på markedet siden 1962. Som lyskilder ble de først tatt i bruk i varsellamper og ulike typer displayer, som for eksempel i mobiltelefoner.

Etter hvert er vanlige bruksområder skiltlys, hodelykter, trafikklys og i den senere tid også billys.

Mange lovord

Nå venter mange på at lysdiodene skal ta over også som generell kontor- og hjemmebelysning. Grunnen er at vi stadig hører mange lovord om LED-lampenes fortreffelighet på en rekke områder. Det gjelder i første rekke levetid og energieffektivitet. Prisene er riktignok fremdeles forholdsvis stive. En tommelfingerregel sier at lysdioder er 20 – 40 ganger dyrere per lumen enn tradisjonelle lyskilder. Men de to–tre siste årene har prisene falt med ca. 20 prosent årlig.

I en nylig utgitt rapport fra den danske Elsparefonden tegnes en bokstavelig talt lys framtid for LED. «Lysdioder er framtidens lyskilde. Den ventes om få år helt å utkonkurrere sparepærer, halogenpærer og glødepærer både hva effektivitet og kvalitet angår,» heter det i rapporten. Rapporten tar likevel høyde for at det stadig kan være enkelte områder hvor tradisjonelle lyskilder kan være beste valg.

Mer avventende

Produktsjef Martin Holmberg hos Luxo AS er langt mer avventende i sin holdning til bruk av LED i generelle lyskilder.

– De opplysningene som gis i dataarkene for ulike typer LED-lamper refererer som regel til en ideell verden. Det hjelper ikke å oppgi energieffektivitet ved 25 grader om temperaturen i praktisk anvendelse ligger på 75 grader, slik den ofte gjør, sier Holmberg.

– Det samme gjelder levetid, sier han. – Vi ser ofte 50 000 timer nevnt som levetid for LED-lys. Men igjen, dette refererer til kontrollerte laboratorieforhold. Dessuten hjelper det ikke om selve lysdioden har lang levetid om driverelektronikken tar kvelden etter 5000 timer.

Slett design

Holmberg er oppgitt over det han betegner som slett design av armatur og driverelektronikk for LED-lamper.

– Vi har sett eksempler på utstyr som markedsføres med 12 watt forbruk som i virkeligheten trekker 31 watt, og som til alt overmål bare har en levetid på rundt 2000 timer. Dette kan faktisk føre til at LED-lamper får et ufortjent dårlig rykte, sier han.

Bra i bordlamper

Det er ikke slik at Holmberg er negativ til LED-lys. – På ingen måte. Lysdioder er meget bra til nisjeanvendelser. Og heldigvis for oss egner LED seg fantastisk i for eksempel bordlamper. Vi er allerede ute med annen generasjon LED-baserte bordlamper, sier han. – Men det er viktig at man gjør en grundig jobb helt fra bunnen av. Det er langt flere fallgruver å gå i enn ved konvensjonelle glødelamper. Armaturer og driverelektronikk må være spesialtilpasset.

Holmberg innrømmer at prisene fremdeles ligger høyt for lamper basert på lysdioder.

– Våre bordlamper, som henvender seg til profesjonelle kontorkunder, ligger i prisleiet 2500 til 2700 kroner. Det gir i dag en mindre margin enn våre konvensjonelle bordlamper. Men prisen på innkjøpte komponenter vil gå ned etter hvert som volumet øker, mener han.

Og foreløpig er etterspørselen større enn leveringskapasiteten.

– Vår fabrikk på Kirkenær produserer alt hva remmer og tøy kan holde. Dessuten er komponenttilgangen også knapp. Det er lange ledetider på alle elektronikkomponenter på verdensmarkedet i dag, dioder inkludert, sier Holmberg.

25 prosent om ti år

Martin Holmberg får støtte i sitt syn på LED-lamper fra administrerende direktør Embret Arne Mellesmo hos Osram AS.

– Vi venter ikke at det vil komme noe massivt teknologiskifte på de neste ti årene. LED vil komme som et tillegg, men vil ikke kunne erstatte alle eksisterende lyskilder. Dette har å gjøre med lysets egenskaper og produsentenes evne til å standardisere – teknologien utvikles fortsatt, sier Mellesmo.

– Det er en del LED-aktører som vil si noe annet, men disse jobber etter vår erfaring ikke primært med lys. Det betyr at de opererer i det segmentet vi tror vil komme i tillegg til dagens lyskilder. Dette tillegget tror vi kan dreie seg om nærmere 25 prosent av det totale markedet. Det betyr altså at LED vil stå for 25 prosent av det totale lysmarkedet om ti år, sier han.

Satser på gatelys

Hos Philips Lighting er de mer overbevist om at LED er fremtidens lyskilde, både ute og inne. Dette reflekteres i de mange oppkjøp de har gjort de senere årene. Senest i fjor sommer kjøpte de den amerikanske LED-produsenten Color Kinetics for nærmere fem milliarder kroner.

Philips er store på veibelysning. De regner med at innen tre år vil LED-lys være energieffektivt nok for slik bruk, og at utviklingen fra det tidspunkt virkelig vil skyte fart.

I USA har allerede Los Angeles bestemt at byen innen 2012 kun skal ha gatebelysning av denne typen. Flere andre amerikanske byer følger i samme retning, nå senest New York. I Australia er det vedtatt at hele landet kun skal ha LED gatebelysning – også der innen 2012.


Del på Facebook:

LED tidslinje

1962 GE utvikler den første LED

1968 HP og Monsanto kommer med de første røde LED

1976 LED kommer i oransje, gul og grønn farge

1985 LED med lysstyrke 1 – 10 lumen

1990 LED med 10 lm/W

1993 LED med 20 lm/W med ny teknologi, gjennombrudd for blå lysdioder

1999 75 lm/W for røde LED

2003 30 lm/W for hvite LED

2004 74 lm/W for hvite LED i laboratorium

2005 80 lm/wfor hvit LED i laboratorium

2007 135 lm/W for hvite LED i laboratorium


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Slik overvåkes vi

Den mest avanserte programvaren kan varsle når akkurat du dukker opp på et bestemt sted. Les mer

Mot nytt rekordår for varmepumper

Foto: Leif Haaland Luft-til-luft-pumper er aller hottest. Les mer

TEST: Objektiv til iPhone 4 og 4S

Foto: Håkon Jacobsen Denne lille dingsen gjør din iPhone til et mye bedre kamera. Les mer


Forlenger levetiden på undervannsbrønner

Foto: Marit Hommedal Statoil har byttet ut kontrollsystemene på undervannsbrønnene i feltene Vigdis og Tordis. Det sikrer drift fram til 2030. Les mer

Tredoblet effekt og lavere forbruk

Foto: Ford Jo da, énlitersmotorene fra Ford har gjort framskritt på 35 år. Les mer

Superjumbo skal undersøkes for sprekker

Foto: Qantas Alle A380-fly skal sjekkes etter vingesprekk hos Qantas. Les mer

Ny passiv osloskole

Foto: Veidekke Entreprenør Bjørnsletta skole skal bygges etter passivhusstandard. Les mer




Abonner på energi-nyheter

RSS RSS-feed for energi finner du her: www.tu.no/rss/energi

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.