Norge skal øke produksjonen av fornybar energi, og det norske forbruket skal bli mer miljøvennlig, har regjeringen bestemt.

Olje- og energiminister Åslaug Haga vil bli husket som den statsråden som legger grunnlaget for Norge som fornybar eksportnasjon.

Men regjeringen kan bokstavelig talt få problemer med å bringe sin fornybare kraftvisjon hjem til velgernes strømboks.

Nye krav

- Dagen strømnett er ikke tilpasset de nye tidene. Det nye energibildet vil stille helt nye krav til strømnettet, og vi må sørge for å sette i gang utviklingen i tide, ikke bare fokusere på å øke den fornybare energiproduksjonen, sier administrerende Steinar Bysveen i Energibedriftenes Landsforbund (EBL).

Årsproduksjonen av fornybar energi og energieffektivisering økes med hele 30 TWh fram mot 2016, i forhold til 2001-produksjon. Norge vil også bli stilt krav fra EU om økt fornybar energiproduksjon innen 2020, gjennom det EØS-relevante Fornybardirektivet, som nå er til behandling i EU-nasjonene.

Kravet fra EU vil trolig ligge et sted på mellom 22 og 30 TWh, i forhold til 2005-produksjonen, ifølge undersøkelser Bellona og EBL har gjort.

5 TWh uten nett

En del av Norges økte produksjon av fornybar energi vil bestå av varmeproduksjon, blant annet i form av bioenergi, som ikke belaster el-nettet. Men ikke nok til at myndighetene unngår at overføring av ny elektrisitetsproduksjon blir et problem.

- EUs krav om ny fornybar elektrisitetsproduksjon kan raskt komme opp mot 20 Twh, sier Ane T. Brunvoll i Bellona.

Det står i skarp kontrast til de eksisterende planene for oppgradering av og bygging av nytt strømnett her i landet. Skal Norges elektrisitetproduksjon øke med 20 TWh innen 2020, vil det i beste fall mangle nettkapasitet til å overføre 5 TWh.

- Med de planene for linjenettet vi har til behandling i dag, kan vi realisere anslagsvis 5000 MW ny kraftproduksjon. Det tilsvarer cirka 15 TWh. Dersom det skal realiseres mer produksjon, kreves det ytterligere forsterkninger, sier Rune Flatby.

Problemet kan være større

De planene NVE har til behandling er fordelt på 1500 km med sentralnett og 500 km med regionalnettforsterkninger. Flatby understreker at det ikke er sikkert alle søknadene om utbygging og kraftlinjeforsterkninger blir godkjent. Overføringskapasiteten blir i så fall lavere.

Dessuten er de eksisterende forsterkningsplanene også beregnet til å styrke leveringsikkerheten i Midt-Norge, ikke bare til overføring av ny kraftproduksjon.

- Dette er et grovt anslag. Det faktiske behovet vil være avhengig av hvilke prosjekter som blir realisert og hvor de er lokalisert i forhold til eksisterende nett, sier Flatby.

- I bakleksa

EBL advarer om nå om at myndighetene er i bakleksa når det kommer til å legge til rette for den nødvendige nettutbyggingen, som det vil være behov for dersom regjeringens energimål skal nås.

- Vi har en stor utfordring i hvordan vi skal få koblet på ny produksjon av vindkraft og småkraft på strømnettet. Vi trenger grunnleggen nytenkning på insentivordning for nettutbygging, og da tenker jeg på støtte til utbygging av nytt linjenett, sier Bysveen.

Bysveen påpeker at omveltninger i energibransjen tar lang tid, og at prosjekter som skal gi effekt i 2020 må settes i gang nå.

EU er også sinker når det kommer til å forberede strømnettet på det nye energibildet, mener EBL.

- EUs tredje energipakke er ikke god nok når det kommer til å utvikle nettet slik vi trenger. Nettaktørene etterlyser reelle insentiver for investeringer. Dersom ikke nettet utvikles blir det ingenting av alle våre visjoner rundt klimavennlig energiproduksjon, sa direktør Einar Westre i EBL på Vinterkonferansen 2008 i Paris i begynnelsen av april.

Les mer om utbygging av kraftlinjer på side 44 og 45.