Regjeringens andre månelanding
Olje- og energiminister Åslaug Haga liker ikke ordet "månelanding", men peker på vindmøller til havs som regjeringens andre store klimasatsing.
Av Jannicke Nilsen Publisert: 22.10.2007 kl. 16:51
Åslaug Haga er imponert over studier av hva vindturbiner til havs kan utrette.
Hun vil vil ha utvikling av vindkraft offshore som regjeringens andre store klimasatsing etter CO2-håndtering på Mongstad og Kårstø.
– Jeg vil være forsiktig med å bruke så store ord som "månelanding", som statsministeren bruker i forbindelse med Mongstad, men vi bør nå se på om havvindturbiner skal bli vårt store nummer 2-prosjekt, sier Åslaug Haga.
Hun sikter til at Jens Stoltenberg beskriver CO2-fangst og lagring på Mongstad som et månelandingsprosjekt.
Norske prosjekter
– Jeg leser studier som snakker om flere hundregangeren for forbruket i Norge per år, så alt tyder på at energiproduksjon med vindturbiner til havs har et enormt potensial, selv om vi ikke har teknologien helt klar ennå, sa Haga.
Mens det langt ifra er sikkert at norsk teknologi vil spille en rolle i utviklingen av CO2-fangst og lagring på Mongstad og Kårstø, finnes det allerede flere norske prosjekter innenfor offshore vindkraft.
Store ambisjoner
Hydros Hywind har søkt Enova om 65 millioner kroner til å bygge et demonstrasjonsanlegg for havmøller utenfor Karmøy i Rogaland. Det tilsvarer rundt en tredjedel av de 200 millioner kronene de tror et slikt anlegg vil koste. Støtte fra Enova kan få prosjektet opp og stå fra oktober 2009.
Sway har ambisjoner om å gjøre produksjon av kraft fra vindkraftturbiner til havs lønnsom, og fra 2016 produsere kraft uten noen form for statlige subsidier.
På et seminar om offshore vindkraft i SVs stortingsgruppe i dag, ville ikke Haga foreta saksbehandlingen for åpen scene, men stilte seg positiv til søknaden fra Hywind og varslet rask avklaring.
Vil ha Norge i front
– Hvis prosjektet er så positivt som søkerne mener det er, ligger det godt til rette for å få den godkjent og få støtte i titallsmillionerkronerklassen. Det er et viktig skritt å bringe Norge i front på dette området, og vi har ansvar for å bidra til den teknologiutviklingen som trengs, sa Haga.
Haga mener at det må satses på tre områder: Forskning og utvikling, bygge demonstrasjonsprosjekter og å gi produksjonsstøtte.
Varsler støtte
Haga åpner også for at regjeringen vil gi mer i støtte til fornybar energi enn de vedtatte satsen i støtteordningen som trer i kraft neste år.
– I dag er det 10 øre per KW for nye teknologier, og vi vet at det kan tenkes rundt dette på flere måter ut ifra de ulike stadiene den aktuelle teknologien befinner seg i. Men vi varsler støtte i ett eller annet format, sier Haga.
Har ikke lovverk
Først må imidlertid det formelle på plass. Norge har per i dag ikke lovverk som tillater bruk av havområdene til offshorevirksomhet. Dette jobber nå Olje- og energidepartementet med å utrede.
StatoilHydro er inne på eiersiden i både Hywind og Sway. Alexandra Bech Gjørv, direktør for Ny teknologi, synes signalene fra Haga er positive, men tror ikke uttalelsene fra Haga er en garanti for en storsatsing på vindturbiner til havs.
– Det er vanskelig å gjette seg hva som kommer ut av slike politiske utsagn. Det er bare å se på hva som hendte med den grønne sertifikatordningen som ble skrinlagt til fordel for dagens lave støtteordning. Signalene er positive, men vi får se hvordan dette faktisk materialiserer seg etter hvert, sier Bech Gjørv.
Vil være nøktern
Bech Gjørv advarer imidlertid imot å ha for store visjoner om hvor stor betydning vindmøller til havs vil få.
– Vindmøller offshore er et utrolig spennende området å posisjonere seg inn i. Vi erfarer imidlertid at energiprodusentene lover og lover i forhold til hvor mye dette betyr, vi velger heller å ligge litt lavt. Det er langt fram til at havmøller kan levere kraft til konkurransedyktige priser.
Krav til lønnsomhet
I tillegg hadde hun en anbefaling til finansminister Kristin Halvorsen, som også deltok på seminaret:
– Jeg vil advare mot at man setter norsk langsiktig kraftpris som kravet til lønnsomhet. Det er mange andre land med høyere kraftpriser enn Norge som vil ha nytte av denne teknologien, sa Gjørv på seminaret.
I morgen fremmer Venstre forslag om utvikling av en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert på turbiner til havs.
Del på Facebook:
Vindkraft til havs
Å utvikle fornybar energi til havs er svært kapitalkrevende, og forutsetter store installasjoner. De første prosjektutbyggerne vil måtte ta stor risiko.
Selve energiproduksjonen vil være dyrere til havs enn på land, og de enormt tunge installasjonene må tåle store bølger og kraftig undervannstrøm. I tillegg kommer kostbare sjøkabler for å føre kraften fram.
Det er imidlertid potensial for å redusere kostnadsnivået vesentlig de neste 5-10 år gjennom satsing på teknologiutvikling, nytenkning og innovasjon.
Hywind og Sway
Hydros havvindmøllekonsept Hywind har som langsiktig mål å ha store offshore vindkraftparker med opp til 200 vindturbiner med produksjonskapasitet på opp til 4 TWh i året. Planen er å både forsyne fastlandet og offshore installasjoner.
Sway, med StatoilHydro, Statkraft, Lyse Energi, Shell Technology Norway og Inocean i ryggen, har som uttalt mål å etablere pilotparker med havvindmøller som kan forsyne norske oljeinstallasjoner fra 2016. I løpet av 10-15 år vil Sway gjøre kraftproduksjonen lønnsom uten offentlige subsidier.
Både Hydro og Sways vindmøllekonsepter består av flytende betongkonstruksjoner som understell for vindmøllene.


Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!















