Regjeringen og representanter fra alle partiene på Stortinget har åpnet for at flere høyspentlinjer skal kunne legges i kabel i sårbare områder. Det kan bli svært dyrt.

Store kostnader

Statnett har planer om å investere 10 milliarder i nye kraftlinjer. Hvis alle nye linjer skal kables, kan kostnadene ved de planlagte investeringene de neste 10 årene øke til mellom 50 og 100 milliarder kroner.

Og dersom det kommer krav om økt bruk av kabel i regional- og distribusjonsnettet, vil kostnadene mangedobles ytterligere. Regningen vil gå til forbrukerne gjennom nettleien.

– Kostnadene ved investeringer i linjenettet tas inn gjennom nettleien, sier Hilde Totland Harket, informasjonsrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hun forteller at regningen vil fordeles jevnt til forbrukerne i hele landet, både til industrien og husholdningen.

1000 kroner dyrere nettleie

Ifølge NVE består sentralnettet av nesten bare luftledninger i dag. Og dersom man ender opp med kabling på 10 prosent av strekningen, noe som ikke er usannsynlig hvis store deler av nye linjer skal legges i kabel, vil dette medføre opp mot en dobling av nettleien for sentralnettet.

– Sentralnettariffen i dag utgjør 3,6 øre/kWh pluss moms for en husholdningskunde, Torfinn Jonassen, sjef for Seksjon for prising av nettjenester i NVE.

Grovt regnet vil en dobling av sentralnettariffen føre til at nettleien øker med 1000 kroner for en husholdning som bruker i overkant av 20 000 kWh i året.

Ulønnsomme prosjekter

Statnett varsler at mange av selskapets planlagte investeringer kan bli ulønnsomme, men selskapet vil ikke si om det kan føre til at viktige nye kraftlinjer blir skrinlagt.

– Det er vanskelig å si hva som blir konsekvensene av en endret kablingspraksis, så lenge vi ikke vet hvilke endringer det vil være snakk om. Men dersom det kreves kabling i en utstrekning som gjør prosjektene samfunnsøkonomisk ulønnsomme, skal vi ifølge retningslinjene ikke fremme forslag om investering, sier Irene Meldal, informasjonssjef i Statnett.

Hun understreker at en mer liberal kablingspraksis kan medføre noe mer kabling selv om nettutvidelser fortsatt skal vurderes på samfunnsøkonomisk grunnlag.

– Men ikke så mye kabling at nytteverdien av økt kapasitet blir mindre enn kostnadene.

Midt-Norge kan lide

Statnett har store investeringsplaner de nærmeste årene.

Kravet om kabling kommer i alle de store prosjektene, i Hardanger, på Sørlandet og i Sogn og Fjordane. Det har vært spesielt sterk motstand mot en 420 kV kraftlinje (Ørskog – Fardal) som er ment å sikre Midt-Norge mot en kommende strømkrise.

Dersom det kommer et krav om kabling på denne linjen, kan det føre til at Statnett skrinlegger prosjektet. Dette kan få store konsekvenser for kraftforsyningen i Midt-Norge.

– Hvis et prosjekt som Ørskog-Fardal får kostnadsøkninger på flere milliarder vil nåverdien av prosjektet bli klart negativ, sier Meldal.

Fare for vindkraftprosjekter

Statnett påpeker også at bruk av kabler vil gi langt færre muligheter for å fange opp ny kraftproduksjon fra vind og vannkraft.

– Vesentlig høyere kostnader ved å bygge overføringskapasitet vil også gjøre kostnadene ved å integrere ny fornybar produksjon som vind og småkraft langt større. I tillegg vil kabelløsninger i en del tilfeller gjøre det vanskeligere å knytte ny produksjon til nettet, sier Meldal.