Varsler mer ekstremvær

• Oppdatert fredag 17:06

Tre uker før klimatoppmøtet i Durban i Sør-Afrika la FNs klimapanel frem rapporten som tar for seg omfanget av værrelaterte katastrofer og ekstremhendelser og om disse skyldes menneskeskapte klimaendringer. Rapporten forteller også hvordan folk i ulike regioner best kan håndtere slike situasjoner.

– Det er svært sannsynlig med en økning i antall ekstremt varme dager. Og sannsynlig med en økning i antall ekstreme nedbørshendelser, sier meteorologiprofessor Asgeir Sorteberg på det som er FNs spesialkalibrerte språk for hva klimaforskerne skal si når de skal "spå" framtidens vær.

Sammen med forskningsdirektør Farrokh Nadim ved International Center for Geohazards og professor Karen O'Brien ved Universitetet i Oslo har klimaforskeren ved Universitetet i Bergen vært en av de norske hovedforfatterne for rapporten. Sorteberg og Nadim presenterte konklusjonene på Månefisken i Oslo i går, mens O'Brien var i Kampala der hovedlanseringen skjedde.

Les også: Forskning skal få fart på klimaforhandlinger

Usikkerhet

Forskerne understreker at det i flere tilfeller er utfordrende å etablere årsakssammenhenger mellom observerte endringer i ekstremvær og menneskeskapte utslipp av klimagasser. Flere varme dager skyldes sannsynligvis menneskeskapte klimaendringer, mens det er ikke fullt så sannsynlig at den globale oppvarmingen har bidratt til mer ekstremnedbør. Forskerne har ikke påvist at økningen i antall sykloner skyldes menneskenes utslipp av klimagasser. Når det gjelder observert flom i vassdrag, har det også vært vanskelig å skille klimaendringene fra andre årsaker som damanlegg og irrigasjonssystemer.

– Vi har gjort veldig konkrete vurderinger av observasjonskvaliteten. Det er mye vi ikke kan si verken det ene eller andre om, fordi vi har så liten tiltro til observasjonene, sier Sorteberg.

Han peker på at det er vanskelig å trekke konklusjoner fra en del afrikanske regioner.

– Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke har skjedd noe der, påpeker Sorteberg.

Les også: Derfor blir det flom

Menneskeskapt? Forskerne i FNs klimapanel har vurdert om flomkatastrofer som denne i Queensland i Australia i 2010 skyldes menneskeskapte klimaendringer. Foto: Reuters

Til klimatoppmøtet

Mer robust infrastruktur, tilpasning av jordbruket til klimaendringene, systemer for tidlig varsling og bærekraftig forvaltning av arealer og økosystemer er blant de mange tiltakene som drøftes i rapporten. Norge er ikke viet en egen plass i rapporten, men er en del av den nordeuropeiske regionen. Forskerne har imidlertid tidligere pekt på at været i Norge vil bli villere og våtere.

Dødstallene og de økonomiske konsekvensene av værrelaterte katastrofer og ekstremhendelser er imidlertid størst i utviklingslandene. Fattig land og grupper har ikke nødvendigvis ressursene som skal til for å stå imot slike hendelser.

Rapporten vil bli sentral under det kommende klimatoppmøtet i Durban, der tilpasning til klimaendringer vil få en spesiell rolle. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim håper at det vil være mulig å opprette et grønt fond som skal gå til tilpasning til katastrofer og ekstremhendelser i utviklingsland.

– Det vil være et viktig gjennombrudd å få på plass et slikt fond, så må det fylles med penger, sier Solheim.

Bistand til tilpasning

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim håper at klimatoppmøtet i Durban vil bli enig om et grønt fond for tilpasning. Foto: Håkon Jacobsen

Norge har brukt milliarder på klimakutt gjennom satsing på fornybar energi i utviklingsland og bevaring av regnskog i land som Brasil, Kongo, Tanzania og India, men har tidligere fått kritikk for å bruke småpenger på tilpasning til klimaendringer. Solheim avviser kritikken.

– Vi har allerede lagt på bordet masse penger på tilpasning, på både varsling av ekstremvær og landbruk. Landbruk er den sektoren der det er viktigst å omstille seg, som følge av varmere, våtere og noen steder tørrere klima. Og det er absolutt aktuelt å bruke mer penger på slikt.

– Hva med klassisk 60- og 70-tallsbistand, der man sender norske ingeniører ned og bygger for eksempel flomvoller, vannforsyning og irrigasjonssystemer?

– De aller fleste land fungerer mye bedre nå. Det er regjeringene i utviklingsland som må ta initiativet. Vi kan tilby to ting. Norske penger og norsk ekspertise og kunnskap på enkeltområder – innen værvarsling for eksempel.

Tviler på globale klimaløsninger

Tøff prosess

Norge var initiativtaker til rapporten "Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation". Helt frem til lanseringen fredag ble det jobbet intenst med ferdigstillingen. Siden mandag hadde delegater fra verdens land studert setning for setning i sammendraget som ble lagt frem i Kampala i Uganda fredag. Solheim risikerte en stund å gå tomhendt hjem fra Månefisken fredag, for landene hadde store utfordringer med å godkjenne innholdet innen fristen klokken 11.30.

– Det kan holde hardt, sa professor Asgeir Sorteberg til Teknisk Ukeblad torsdag ettermiddag. Han er en av hundre hovedforfattere av spesialrapporten om ekstremvær.

Forskerne har jobbet i to og et halvt år med rapporten på 800 sider. Det var bare det såkalte "Sammendraget for beslutningstakere" på 30 sider delegatene kunne legge seg opp i. Men det gjorde de til gjengjeld gjort til de grader. De skal ha brukt lang tid på den første halvdelen av sammendraget.

– Nå sitter de døgnet rundt for å bli ferdig, fortalte Sorteberg torsdag.

Les også: Vil ha global klimavarsling

Er politikk

De færreste politikere og klimabyråkrater rekker vanligvis å lese mer enn de 30 sidene i sammendraget. Og selv om forskerne ikke gir konkrete anbefalinger om politiske beslutninger, vil innholdet etter alt å dømme legge føringer for diskusjoner om tilpasning under klimatoppmøtet. Selv om innvendingene fra delegatene kan handle om noe så uskyldig som tungt språk, ligger det naturlig nok ofte også politikk bak de ulike endringene. De internasjonale klimaforhandlingene har gått i krabbetempo siden København-toppmøtet i 2009. Og uenighetene i klimaforhandlingene kan derfor gjøre det tilsvarende krevende å bli enige om et kort sammendrag i en rapport.

– Delegatene kan stryke setninger og legge til setninger, men de kan ikke endre informasjonsinnholdet. Men det er mange måter å skriv det samme på, og byråkratene ordlegger seg på en annen måte enn forskerne – enten de synes noe blir for konkret eller uforståelig, ifølge Sorteberg.

Les også: Solheim satser på bitvis klimaavtale

Gjennomarbeidet

De hundre hovedforfatterne har sammen med de nærmere 300 medforfatterne hatt en lang prosess der de har blitt enig om innholdet i rapporten. Sorteberg har sammen med professor Karen O'Brien ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og forskningsdirektør Farrokh Nadim ved International Center for Geohazards vært de norske representantene. Sorteberg forteller at han og de andre hovedforfatterne på et 130 sider langt kapittel har vurdert rundt 5000 kommentarer, og svart skriftlig på alle innvendingene.

Først etter at sammendraget på 30 sider ble godkjent i dag, vil rapporten ferdigstilles. Dette betyr at vi andre må vente enda en stund før vi ser om det er godt samsvar mellom sammendraget og resten av rapporten.

Les også:

Stoltenberg taus om klimaforliket

Usikkert klima for u-landskvoter

– USA er klima-håndbrekk