– Vi er ingen bremsekloss

– Statnett skal ikke være en bremsekloss for ideen om Norge som grønt batteri for Europa, snarere tvert i mot. Men det er ikke urimelig å be om at de aktuelle aktørene må bli klarere på hva de vil, sier konsernsjef i Statnett, Auke Lont.

Han viser til at Sira-Kvina kraftselskap, som står bak Norges føreløpige eneste konkrete planer om bygging av pumpekraftverk, nå har uttalt seg kritisk til lønnsomheten i prosjektet (til Europower, red.anm).

Allerede i våre ba Sira-Kvina Kraftselskap NVE om å utsette behandlingen av pumpekraft-planene i Tonstad.

Dårlig lønnsomhet

– Tidligere snakket man om potensiale for 20-30.000 MW i batterikapasitet. Jeg hører ikke veldig mye om dette nå. Statnett ønsker å legge til rette for pumpekraft-muligheter, men dårlig lønnsomhet i prosjektene har ikke veldig mye med planene for utenlandskabler å gjøre, sier Lont.

Statnett fikk så ørene flagret av deler av kraftbransjen da statsforetaket i august utsatte etablering av utenlandskablene til Tyskland og England med flere år, til henholdsvis 2018 og 2021. Hvilken som kommer først, avklares tidligst til neste år.

Les også: Utenlandskablene blir kraftig forsinket

Vil ta tid

Agder Energi, medeier i Sira-Kvina, stod for den sterkeste kritikken. Statnetts studie av kraftnettet på Sørlandet konkluderte med at innenlandsnettet må oppgraderes før nye utenlandskabler settes i drift, og at reduserte driftsmarginer gjør at oppgraderingen vil ta lenger tid enn forventet.

Agder Energi stilte det faglige grunnlaget for utsettelsen i tvil, og ba om en uavhengig utredning av sørlandsnettet.

Svakheter ved studien

– Vi og andre har ved gjentatte anledninger påpekt at denne studien har betydelige svakheter og at vi av den grunn er svært skeptiske til resultatene. Det er mer enn et tankekors at Statnett for et år siden mente det var kapasitet til 4.200 MW utenlandskabler, og at de nå konkluderer med at det er kapasitet til mindre enn halvparten, sa toppsjef Tom Nysted i Agder Energi til Montel.

Konsernsjef Auke Lont forsvarer imidlertid beslutningen om å utsette utenlandskablene.

– Vi fikk ny innsikt gjennom sørlandsstudien. Vi erfarte at driftsmarginene i kraftsystemet er mindre enn tidligere antatt. Det har vært situasjoner hvor vi har måttet redusere kapasiteten på utenlandskablene for å holde systemet i sjakk.

Lite handlingsrom

Lont viser blant annet til flere utslagsgivende perioder de siste to årene.

– Vinteren 2010 opplevde vi maks forbruk i januar, mens vi noen måneder senere hadde en situasjon hvor kraftproduksjonen var rekordlav, og det oppsto spenningsproblemer i Lyse-området. Ingen ville produsere på grunn av nesten tomme vannmagasin. Når vi i løpet av seks måneder opplever begge disse ytterpunktene, er det en sterk indikasjon på at handlingsrommet vårt er lite. Det er ikke bare å koble ut og begynne å oppgradere nettet, sier Lont.

Konsesjonstreghet

Konsernsjefen trekker også fram omfattende konsesjonsprosesser som en årsak til at spenningsoppgraderingen i strømnettet tar lengre tid enn planlagt.

– Når vi summerer dette, ble det raskt klart at vi måtte justere kartet etter terrenget. Vi må ta til oss ny kunnskap. Dette synes jeg er uproblematisk, og det burde det også være for andre. Det er interessant at de som sterkest målbærer kritikken mot justering av kabelplanene, er de samme som har trukket pluggen ut av Sira-Kvina-prosjektet. Det er lite konstruktivt å sparke mot oss, disse planene lever i symbiose, sier Lont.

Han mener Statnetts igangsatte og kommende utbygginger, som Skagerak 4, Sydvest-linken, oppgradering av Oslofjordkabelen, Hasle transformatorstasjon og forbedring av utvekslingen mot Sverige, danner et godt grunnlag for en framtidig satsing på effektleveranser.

Kan øke kapasiteten

– Det som skjer i Europa er en energirevolusjon, som gir Norge kjempemuligheter. Vi står ikke på bremsen, snarere har vi aldri bygget så mye utvekslingskapasitet som vi har gjort de siste årene, og planene for den kommende tiårsperiode er større enn noen gang, sier Lont.

Sørlandsstudien konkluderte med at nettet tåler 1000 MW til Tyskland og 1000 MW til England før 2021, der en av dem settes i drift i 2018.

Nå skal Statnett undersøke om det likevel er mulig å øke kapasiteten på begge kablene, til to 1400 MW kabler.