– Europa trenger 60.000 MW fra Norge

Enorme planer er blitt kastet fram om hvor mye effekt Norge kan levere til kontinentet.

Rapport

Professor Olav Hohmeyer ved Universitetet i Flensburg i Tyskland har presentert en rapport for den tyske regjeringen hvor det hevdes at Europa trenger 200 GW, altså 200.000 MW, effekt fra Norge for å få 100 prosent fornybar kraft i 2050.

Effekten skal eksporteres i tre hovedforbindelser mellom Nord- og Sør- Europa. Alle land nord for Alpene kommer til å ville benytte seg av fleksibiliteten i det norske systemet, fortalte han da han besøkte Norge i fjor høst. Norge kan ifølge rapporten bidra med 60 GW av dette.

Hvis man skal ta klimautfordringene på alvor, må man også ta dette på alvor, var budskapet.

Mer jordnært

MANGE KABLER: Det må bygges mange strømkabler til kontinentet om Norge skal kunne utnytte sitt potensial for pumpekraft. Bildet er fra legging av kabel mellom Hainan og Guangdong sør i Kina. (FOTO: Nexans)

Fra norsk side er visjonene noe mer jordnære. I en delrapport fra Energi 21 heter det at Norge kan levere opptil 20 000 MW balansekraft, et tall forskningssenteret Cedren også opererer med.

På en konferanse om balansekraft på Gardermoen i begynnelsen av mars ble det klart at en storstilt eksport av effekt blir krevende.

Avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE påpekte at planene krever store naturinngrep, og viste til hvilke krefter som ble utløst i Hardanger-saken.

– De som synes det er vanskelig å ofre naturmiljøet i nærområdet for forsyningssikkerheten i Bergen, synes sikkert ikke det er noe enklere å gjøre det for forsyningssikkerheten i Europa, sa Flatby.

Politisk prioritering

NVE har nå 10 TWh vannkraft til behandling. 4,5 TWh av dette er storskala vannkraft med varierende reguleringsgrad, mens 5,5 TWh er småkraft, fordelt på rundt 600 kraftverk.

– Det kan være en utfordring med 10.000 MW pumpekraft i tillegg, men det avhenger av politiske prioriteringer. Det kan komme noe ny regulerbar kraft i Norge, men veldig store magasiner og vannkraftprosjekter er i hvert fall med dagens regelverk vanskelig, sa Flatby.

For å kunne levere mye balansekraft, holder det ikke med effektoppgraderinger. Da må det pumpekraftverk til.

– Pumpekraft er antakelig muligheten som ligger mest nærliggende for å gi effekteksport til Europa. Men vi har mottatt veldig få slike prosjekter, det er Tonstad. Og det har vist seg vanskelig å finne økonomi i prosjektet, sa Flatby.

Pumpekraft: Pumpekraft: – Toget kan gå fra oss

– Må skape lokal aksept for pumpekraft

Får ikke sertifikater

Det er ikke opplagt hvordan pumpekraftprosjektene skal bli lønnsomme.

Som et eksempel vil den samlede energiproduksjonen ved det planlagte pumpekraftverket på Tonstad gå ned fordi netto virkningsgrad i et slikt pumpekraftverk er 75-80 prosent. Årsaken er selvfølgelig at det kreves mer energi å pumpe vann opp igjen i magasinet enn det vannet kan produsere når det slippes ned igjen.

Dermed ligger det ikke an til at sertifikatsystemet vil gi støtte til pumpekraftutbygginger. Sertifikatsystemet gir kun støtte til økning i energiproduksjonen, ikke for i effektoppgraderinger og økt fleksibilitet. Detaljene rundt hvordan pumpekraften skal behandles i sertifikatsystemet skal behandles i forskrift og er ennå ikke klare.

Flere dager

Hvis norske pumpekraftprosjekter skal kunne utligne for bortfall av havvindmøller ved vindstille perioder i Nordsjøen på for eksempel tre dager, må de pumpe vann i flere dager i strekk. Da holder det ikke å bare pumpe om natta og slippe det gjennom turbinene neste dag.

– Det kan være tre dager det ikke blåser, slik at kraftverket må kjøres for fullt. Dette krever andre typer prosjekter, så langt har jeg ikke sett prosjekter som kan gjøre dette, det finnes kun løse planer. Det finnes ikke mange prosjekter hvor dette er mulig i Norge, sa Flatby.

Han understreker også at det er viktig med en avklaring om hvordan inntektene og byrdene ved effekteksporten skal fordeles.

– Hvem skal bære miljøkostnadene for den omfattende kraftutbyggingen? Er det lokalsamfunnet eller storsamfunnet, sa Flatby.

INGEN KØ: Det er ingen kø i Europa for å kjøpe norsk balansekraft, ifølge konserndirektør Bente Hagem i Statnett. Foto: Øyvind Lie

Ingen kø

Konserndirektør Bente Hagem i Statnett sier at Statnett og Energi Norge sammen jobber med ulike modeller for å legge til rette for at fleksibiliteten i den norske vannkraften kan selges til kontinentet. Men europeiske kraftselskaper står ikke i kø for å sikre seg norsk fleksibilitet.

– Alle sier at det er stor etterspørsel etter disse produktene. Utfordringen er at det ikke er noe ordentlig marked. Det er systemoperatørene som kjøper produktene, men hva slags insentiver har de? Mange er børsnoterte selskaper, og bare de får dekket utgiftene fra regulatoren er de fornøyd. Mange er ikke opptatt av å få lavest mulig systemdriftkostnader, de skjønner ikke helt vitsen med det, og synes det er greit å bruke mye penger på det, sa Hagem.

Les også: Enormt potensial for effektøkning i vannkraften

Road show

Hun sier markedet må modnes.

– Vi er på “road show” hos regulatorene, de er interesserte i å få ned kostnadene. Men det er ingen kjempeetterspørsel, de løper ikke Norge ned, sa Hagem.

Statkraft har laget en intern rapport som selskapets utbyggingssjef for nordisk vannkraft, Jon Ulrik Haaheim, presenterte på seminaret.

Hvis man hadde tillatt endringer i vannstandsvariasjoner på 0,5 meter per time og pumpingen kun skal vare 24 timer, ville det ifølge Statkrafts presentasjon på konferansen være potensial på hele 85.000 MW pumpekraft i Sør-Norge.

Hvis man krever at endringen ikke skal overstige 10 cm i timen, vil potensialet være 30.000 MW. Med kun 1 cm tillatt endring i timen vil potensialet kun være 3.200 MW.

Mindre og mindre

Hvis pumpingen skal foregå i sju dager eller mer, reduseres potensialet betraktelig. Da er potensialet nede i 30.000 MW ved 50 cm endring i vannstanden per time.

Med en grense på 10 cm endring per time er potensialet nede i 16.000 MW, mens det også her anslås til 3.200 MW ved en endring på maksimalt 1 cm per time.

VIL DOBLE EFFEKTEN: I dag er det fem aggregater på til sammen 960 MW på Tonstad kraftstasjon. I 2007 søkte kraftselskapet Sira-Kvina om å få bygge to nye aggregater på 480 MW hver parallelt med dagens kraftverk - et såkalt pumpekraftverk. Planen er å pumpe vann opp igjen i reservoaret om natta når strømprisen på kontinentet er lav, og slippe det gjennom turbinene igjen om dagen når prisene er høyere. Prosjektet skal koste tre milliarder kroner. ILLUSTRASJON: Sira-Kvina kraftselskap/Helge Steinnes.

Teknisk potensial

Haaheim understreket på konferansen at tallene beskriver et teknisk potensial, og at mange prosjekter ville blitt for kontroversielle til å bygge ut.

– 10 cm per time er akseptabelt i mange reguleringer i dag. I andre magasiner ligger det bedre til rette for at det kan bli en høyere tillatt grense for vannstandsvariasjoner, sa Haaheim på konferansen.

Han er enig med Flatby i at det ikke er døgnvariasjonene som blir viktigst å utligne.

– Det kortsiktige vil vi kanskje klare å løse ved pumpekraft i tyskland eller ved tiltak på forbrukssiden. Men hvis de bygger ned mye termisk kapasitet og vinden plutselig stopper i fire uker, det vil de ikke ha kapasitet til å takle. Det interessante er fra 3-4 dager til en uke, kanskje litt oppover. Da ligger det kanskje 10.000-30.000 pluss effektøkningen, sier han.

Potensialet for å pumpe i 60 dager ligger ifølge rapporten på mellom 1.500 og 2.600 MW, avhengig av hvilken endring i vannivå som tillates.

I tillegg til pumpekraftpotensialet har Statkraft identifisert et potensial for effektoppgradering på 6.000-7.000 MW i Sør-Norge.

Ingen stor “L”

Deler av kraftbransjen har vært svært misjonerende i sin omtale av pumpekraft og effekteksport. Men på konferansen bidro også Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth til å få debatten ned på jorda.

– Det vil være mange som både kan og skal tilby fleksibilitet. Norsk vannkraft er ikke løsningen med stor “L”, det er en av flere løsninger, sa Ulseth.

Han fortalte at tyske aktører har markedsført gasskraft som veldig fleksibelt og at kullkraft kan være mer fleksibelt enn man har trodd tidligere. I tillegg er det teknisk mulig å gjøre atomkraften mer fleksibel, men at spørsmålet er om det vil være sikkert nok å gjøre det og kostnadene ved det er usikre.

Utviklingen på etterspørselssiden vil også være viktig, med smarte nett, avanserte målesystemer, elbiler og lagring av energi i batterier. Akkurat hvordan systemet vil se ut i fremtiden, er det ingen som vet.

FLERE LEVERANDØRER: Balansekraft fra Norge er ikke løsningen med stor "L" for det europeiske kraftsystemet, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Foto: Øyvind Lie

Harmonisering

Men en harmonisering av regelverket er viktig for å få markedene til å spille bedre sammen, og det må bygges flere kabler, påpekte Ulseth.

– Bidraget fra Norge vil være en av flere mulige løsninger, sa han.

Energi Norge-sjefen understreket at det er viktig å gjøre klart for Europa hva Norge kan tilby.

– Også må det lages forretningsmodeller som gjør at den som investerer i dette, også ser en avkastning som står i forhold til risikoen og størrelsen på investeringen. Dette er ikke klart i dag, sa Ulseth.

Han understreket at det også må utredes mange miljøspørsmål for at planene om storstilt effekteksport kan gjennomføres.

– Europa venter ikke på Norge

Pumpekraftdebatten: <br/> Private vil få slippe til

Frykter for pumpekraftsatsing