Enormt potensial for effektøkning i vannkraften

Det samlede potensialet på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet er imidlertid 11.500 MW. Det antas at det er fra disse områdene det er aktuelt med salg av effekt til kontinentet og Storbritannia.

Midt- og Nord-Norge, som har et samlet potensial for effektøkning på 5000 MW, ligger så langt unna de store utbyggingsplanene for havvindmøller i Nordsjøen at det antas å bli mindre lønnsomt med effektoppgraderinger enn lenger sør.

Les også: Vil bygge Tysklandskabel med Statnett

Minst 50 MW

Norge har et stort antall vannkraftverk, men ikke alle er egnet til effektkjøring, altså til å holde tilbake vann når kraftprisene er lave og sende desto mer gjennom turbinene i timene med høye priser.

NVE har i sin studie kun tatt med kraftverk med en installasjon på minst 50 MW og med en viss magasinkapasitet. Et annet kriterium for NVE har vært at kraftverkene må få utløp til sjø, magasin eller en stor innsjø.

Potensialet for pumpekraft er ikke tatt med i studien.

Les også: 30 % bort i tap på NorNed

89 kraftverk

Ut fra de nevnte kriteriene ble utvalget bestående av 89 kraftverk, ut fra totalt 143 kraftverk større enn 50 MW.

I notatet understrekes det at det er snakk om et grovt estimat, og at det ikke er sett på tekniske løsninger, kostnader, overføringskapasitet eller miljøvirkninger.

Les også: Dyr kabel til Storbritannia

Mest i vest

Fordelt på fylkene er potensialet fordelt slik:

• Oppland, Buskerud, Telemark: 2.100 MW
• Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland samt Fjone i Telemark: 3.700 MW
• Hordaland, Sogn og Fjordane: 5.700 MW
• Møre og Romsdal, Trøndelag samt Kolsvik i Nordland: 1.300 MW
• Nordland, Troms, Finnmark: 3.700 MW

Les også: OED foretrekker Nordlink framfor NorGer

Utvidet vannvei

Når det gjelder tekniske løsninger vil det generelt være nødvendig med ny eller utvidet vannvei på grunn av relativ stor økning av kraftverkenes slukeevne.

“I de aller fleste tilfeller innebærer nok dette ny tilløpstunnel/sjakt/utløpstunnel, mer eller mindre parallelt med nåværende vannveier. For plassering av nytt permanentutstyr kan det bli ny kraftstasjon eller en utvidelse av den eksisterende”, heter det i studien.

Les også: Tvinges til å endre energiloven

God reguleringsgrad

De aktuelle kraftverkene har alle god reguleringsgrad, og med lite eller intet flomtap. Men det er ikke gjort noen direkte vurdering av om kraftverkene er egnet for effektkjøring, med hensyn til for eksempel kapasitet i inntaksmagasin, tid for oppfylling og nedtapping og vannstandsendringer.

Andre faktorer som vil ha betydning ved en detaljert planlegging vil være kostnader og utsiktene på kraftmarkedet. Dessuten vil konsesjonsbehandling, miljøkonsekvenser, nettkapasitet i Norge, nettilknytning til utlandet, frekvensregulering og andre tekniske spørsmål også spille inn i vurderingen, understreker NVE.

Les også:

Usikkerhet

Dessuten vil den overordnede energipolitikken i Norge og EU ha stor betydning.

“Hva som kan bygges ut, og hva som til slutt blir bygd ut, må derfor anses som relativt usikkert. [...]Men resultatene som er presentert her bør kunne tas som en dokumentasjon på at Norge har et betydelig teknisk potensial for økt effekt (balansekraft, toppkraft, effektkjøring)”, konkluderer NVEs notat.

Under 50 MW

Det vil i tillegg være et potensial for effektøkning for kraftverk mindre enn 50 MW, men kraftverkene større enn 50 MW utgjør bortimot 80 prosent av Norges totalkapasitet, ifølge NVE.

De 89 kraftverkene i utvalget har en gjennomsnittlig brukstid på ca. 3 900 timer (året har 8760 timer). Utvidelse av effekten fører til at mer vann kan kjøres gjennom turbinene på en gang. Når vannressursen er uforandret, vil brukstiden derfor reduseres ved effektoppgradering.

I NVEs beregning er det brukt en brukstid på 2 000 timer for hvert enkelt kraftverk.