– Vi beveger oss i sneglefart

LONDON: Mens vulkanutbrudd lammer fly-Europa, er energitoppene samlet i London på sin årlige ”Vinterkonferanse”. Konsernsjefen i Agder Energi er klar i sin tale og forsamlingen lydhør. Når han starter sitt foredrag med et sitat fra Teknisk Ukeblad fra 1906, som hyller det ”hvite kull” som flommer unyttet i våre mektige fossefall.

– Jeg vil hevde at sitatet er like aktuelt i dag, sier Nysted til Teknisk Ukeblad etter sitt foredrag. Han mener at energibransjen i dag står for et vel så viktig veiskille.

FOTO: Mona Sprenger

Komplekset

– Norge kan bli en energistormakt, men vi beveger oss i sneglefart. Vi har komplekser med hensyn til å eksportere ”arvesølvet” – elektrisk kraft i ren form. Begrunnelsen synes at dette er en råvare som vi må subsidiere oss selv med, sier han hoderystende.

Nøkkelen er selvsagt utenlandskabler. I flere år har Agder Energi sammen med Lyse og sveitsiske EGL jobbet gjennom selskapet NorGer KS for å bygge den første kabelforbindelsen mellom Tyskland og Norge. Statnett har vært negative til at andre enn Statnett skal kunne eie lønnsomme utenlandsforbindelser. Og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har heller ikke vært begeistret.

Tror på kabelsamarbeid

Det skremmer ikke kraftsjefen:

–Vi har kommet langt i arbeidet med NorGer og ligger et par år foran Statnett. Riis-Johansen har åpnet for utenlandskabler og han er en pragmatisk mann. Jeg tror at det er mulig å finne en løsning som er bra for alle parter, sier Nysted, som på Vinterkonferansen ble etterfulgt av et innlegg av Statnett-sjef Auke Lont.

–Våre planer og Statnetts planer passer godt sammen. Statnetts planer er noe helt annet enn de var for to år siden. I dag har vi samme målsetning om 5000 megawatt kabelkapasitet innen 2020. Det er fantastisk.

Må ha økonomi i prosjektene

Konsernsjefen mener at Norge kan produsere mye mer kraft enn vi gjør i dag.

– Vi kunne produsert mye mer kraft og eksportert den ut av landet. Det ville økt vår forsyningssikkerhet. Vi må optimalisere kraftproduksjonen. Det kan skje gjennom ny turbinteknologi tilpasset effektkjøring, utbygging av pumpekraft og nye driftskonsepter.

– Ifølge Energi Norge kan Norden gå mot et overskudd på hele 50 TWh i 2020. I tillegg skal vi få en ordning med grønne sertifikater. Hva mener du om det?

– Det vil aldri skje, sier konsernsjefen, som ikke kan se for seg en storstilt utbygging av fornybar kraft når man mangler distribusjon.

– Hvis det ikke er økonomi i prosjektene, blir det ikke tatt investeringsbeslutning. Det vil regulere seg selv.

– Men er det riktig at vi skal subsidiere fornybar kraft for ett europeisk marked?

– Hvis vi skal levere fornybar kraft, skal vi ha betalt for det. Landene som mottar kraften må betale for utbygningene og dekke alle kostnadene, sier han.

Realistiske kabelplaner

– Er Statnetts kableplaner tilstrekkelig?

– Jeg mener at Statnetts planer er realistiske. Både kompetanse og produksjonskapasitet er en begrensning. Det er komplisert å legge disse kablene. Jeg tror det er vanskelig å gå over disse målene. Det viktigste er at vi får gjennomført det som er planlagt.

Men tempo er noe som bekymrer konsernsjefen.

– Fortsetter vi i samme tempo, har vi tapt kampen om det som trolig er et meget lønnsomt markedssegment. Hvis ikke Norge kan levere kraft, vil Europa finne andre løsninger som gass.

Høyere strømpriser

– Vil ikke flere kabler gi en høyere strømpris?

– Ja, flere kabler vil gi en liten økning i strømprisen. Samtidig vil vi få mer stabile priser, og redusere sjansen for at vinterens ekstrempriser gjentar seg år etter år. Vi må tydeliggjøre at økte kraftpriser er et viktig virkemiddel for å redusere forbruk og få til energieffektivisering.

FOTO: Mona Sprenger

– Den kraftkrevende industrien spiller i dag en viktig rolle i den norske kraftbalansen og det vil den også gjøre i fremtiden. Men det kan ikke lenger være slik at vår bransje utelukkende skal være den ene innsatsfaktoren som holder liv i industrien. Her har jeg tro på industriens omstillingsevne.

Tror på Giske

Konsernsjefen er ikke fornøyd med regjeringens unnfallenhet i energipolitikken.

– Strømprisen har politisk sprengkraft og klimasaken er heller ingen vinnersak. Det viser siste stortingsvalg. I tillegg har vi nedgangskonjunktur, voksende offentlige utgifter og høy bruk av oljepenger noe som begrenser politikernes handlingsrom, sier konsernsjefen, som derimot har tro på Trond Giske som statsråd.

– Statkraft har fått en handlekraftig eier - indirekte – gjennom nærings- og handelsminister Trond Giske. Jeg tror at han vil ta grep.

Må fusjonere

Men det er ikke bare politikernes skyld at det går sent, mener Nysted, energibransjen må også ta ansvar:

– Vi må strukturere oss bedre og bli flere større selskaper her hjemme. Det gjelder både kraftselskaper og nettselskaper. I dag finnes det om lag 150 kraftselskap og situasjonen er den samme for nettselskapene. Vi må rigge oss til for framtiden. Vi trenger en nasjonal dugnad.