– Statkraft er ikke en del av statskassa

Nylig ble Grundekjøn kåret til årets styreleder. Her ble han hedret for å være en pådriver for Statkrafts internasjonale satsing.

Størst

Siden 2007 har Statkraft vært størst på fornybar energi i Europa. Nå frykter han at selskapets posisjon som nummer en skal ryke.

– De to neste årene vil bli avgjørende, sier han. Det er kapital det står på. Fram mot 2015 har det statlige selskapet tenkt å investere 90 milliarder kroner.

I et brev til regjeringen har styret bedt om at egenkapitalen i selskapet blir styrket med åtte milliarder kroner, og at staten reduserer sitt utbytte til mellom 50 og 75 prosent av det ordinære driftsresultatet.

I dag tar staten rundt 100 prosent.

Sykehjem og skoler

– Vi blir satt opp mot verdien av å bygge skoler og sykehjem. Samtidig er vi en kommersiell aktør i markedet. Statkraft er en bedrift som bør sees på som en bedrift, sier styrelederen.

Han viser til at selskapet i fjor hadde et ordinært driftsresultat på åtte milliarder kroner, mens staten tok et utbytte på ti milliarder.

Noe av dette høye utbyttet kan riktignok forklares med at det bokførte resultatet i fjor ble på hele 38 milliarder kroner før skatt.

– Men dette skyldes ekstraordinære forhold utenfor driften relatert til oppløsning av vårt eierforhold i E.ON Sverige og en stor byttehandel med morselskapet E.ON i den forbindelse.

– Statlig eierskap fungerer

– I praksis betyr den ansøkte kapitaltilførselen bare at vi får beholde åtte milliarder av eget overskudd. I Sverige tar staten mellom 49 og 50 prosent utbytte fra Vattenfall, sier Grundekjøn, som mener at det ville vært lett å hente inn kapital til disse investeringene hvis selskapet hadde vært børsnotert.

– Burde Statkraft blitt børsnotert?

– Det er et politisk spørsmål der mange hensyn må veies mot hverandre. Erfaringen fra børsnoteringen av Statoil er imidlertid en case man kan trekke lærdommer av. Uansett burde vi kunne lykkes veldig bra også som heleid statlig selskap. Alle som ønsker å vise at statlig eierskap fungerer, burde etter mitt skjønn la Statkraft få videreutvikle seg.

Grønt flaggskip

Grundekjøn mener at Statkraft har alle forutsetninger for å bli et grønt flaggskip.

– Hvis vi skal klare å oppfylle EUs 20-20-20 målsetting, må Europa øke fornybarproduksjonen med 600 terawattimer (TWh) de neste 11 årene. De foregående 11 år har vi klart å øke produksjonen med 100 TWh. Det er en enorm utfordring, som vi mener vi kan være med å løse.

Må bremse

Så langt har ikke Statkraft fått noen svar fra regjeringen.

– Det betyr at vi må bremse våre investeringer. Vi har vår besøkelsestid. Våre konkurrenter vil ta markeder som vi kunne fått. I Sør-Europa finnes det mange interessante vannkraftprosjekter som vi kan være en del av.

Dødsfall i India

Men Statkrafts internasjonale satsing har ikke bare vært en solskinnshistorie.

SN Power, som nå er 60 prosent eid av det statlige selskapet, har hatt flere dødsfall ved sitt deleide vannkraftprosjekt i India, Allain Duhangan.

– Vi har hatt 16 dødsfall i India. Det er helt forferdelig. Vi har hatt et voldsomt fokus på det og satt inn alle krefter for å bedre forholdene. De har ingen kultur for HMS og har ikke fått god nok opplæring. Derfor har vi nå engasjert en norsk HMS-ekspert med mange års erfaring fra norsk olje- og vannkraftindustri. Dessuten har vi engasjert en HMS-leder og seks anleggsledere med betydelig internasjonal erfaring. I tillegg har vi prosjektledere og ingeniører som støtter arbeidet fra Norge. Disse tiltakene har styrket sikkerheten på anlegget betraktelig.

Fokus energi

Tillitsvalgte i tre regionale Statkraft-eide kraftselskaper har rettet skarp kritikk mot Statkraft. Kritikken går blant annet ut på at Statkraft undergraver videre vekst.

– Hva er din kommentar til det?

– Vi verdsetter motforestillinger kanalisert gjennom bedriftsdemokratiet. Det tvinger oss til å tenke enda nøyere gjennom våre strategiske valg – og i enkelte tilfeller korrigere kursen. Vi er et energiselskap, og vi utvikler gjerne ting i regionene hvis det har med energi å gjøre. Men vi investerer ikke i ting som ligger klart utenfor vår kompetanse. Dét er vi enige med de andre eierne om.

Industriavtaler

– Industrien er svært opptatt av å få på plass et industrikraftregime. Vil kraftprisene bli levelige for kraftkrevende industri i framtiden i Norge?

– I den grad det er opp til oss, mener vi at det er uhyre viktig å betjene våre industrikunder på en god måte. Men vi kan ikke endre internasjonale avtaler rundt prisstruktur. Det vi kan gjøre er å skreddersy markedsmessige avtaler for industrien.

Kritisk til mange styreverv

– Da du fikk utmerkelsen «Årets styreleder», uttalte du at det er viktig ikke å gape for høyt. Hva la du i det?

– Med det mente jeg at det er mange som har svært mange styreverv. Selvsagt kan de ha en enorm arbeidskapasitet, men jeg tror det er vanskelig å gjøre en førsteklasses jobb i så mange sammenhenger. Jeg har sett eksempler på at folk har gjort en dårlig jobb i styrer, og mange av dem har mange verv. Det er gjerne en sammenheng, sier Grundekjøn, som også klarer å ha et liv utenfor jobben.

– Jeg bruker en god del tid på å fiske laks. Det tar 10-12 timer mellom hver gang du får en fisk, men det er veldig gøy å få den på. Jeg driver også litt med jakt og besøker en pianolærer en gang i uken, smiler han.