Frykter uberørt natur forsvinner

Forsker Terje Bongard hudfletter NVEs slappe krav til småkraft.

– Det er hårreisende at NVE har kostnadsberegnet kravene til konsekvensutredning på biologisk mangfold til maksimalt 20 000 kroner. Dette er alt for lave krav til trygt å kunne konsekvensutrede virkningene av et småkraftverk. Skulle dette arbeidet ha vært gjort på en ordentlig måte, ville utredningene ha kostet flere hundre tusen kroner. NVEs krav er null verdt, sier Bongard, som er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Kioskfirmaer

Han kaller de som driver med disse konsekvensutredningene for kioskfirmaer.

– Når utredningene som forlanges fra NVE begrenses til 20 000 kroner inkludert moms, så sier det seg selv at dette er alt for lite. Her dreier det seg om konsekvensene for tusenvis av truede og sårbare arter i bekker og vann, og de siste restene av uberørt vassdragsnatur i Europa. Hvis disse skal påvises, må det brukes mer enn to dager ved en PC for å gjøre jobben skikkelig. Dette er tiden konsekvensutrederne bruker, sier Bongard.

Bare tull

I et brev fra NVE til Nina, gjør NVE oppmerksom på at de står fritt til å be om grundigere utredninger på biologisk mangfold utover rammen på 20 000 kroner dersom spesielle forhold tilsier det, og dersom det anses som nødvendig for å fatte avgjørelser. Nina-forskeren fnyser av dette.

– Jeg har aldri hørt at NVE har gått utover rammen på 20 000 kroner. Dessuten mener både NVE og DN (Direktoratet for naturforvaltning) at det er blitt en betraktelig bedring på dokumentasjon av biologisk mangfold for småkraftverk, men at de er åpne for konstruktive innspill og forbedringer. Dette er bare tull. Den ene bekken etter den andre forsvinner uten at vi har fått dokumentert hva som er blitt borte, sier Bongard.

Får medhold

Senioringeniør Eilif Brodtkorb i NVE gir Bongard delvis medhold.

– Han har et poeng når han sier at det er lite med maksimalt 20 000 kroner for mangfoldbiten i konsekvensutredningene for småkraftverk. Nå er det imidlertid gjort spissing som i større grad går rett på rødlistearter, vegetasjon og fugl, sier Brodtkorb.

Han forteller at det i større grad enn tidligere fokuseres på spesielle naturtyper som bekkekløfter, fosseenger og fuktighetsavhengige planter, særlig moser og lav.

– Der undersøkelser avdekker at det finnes naturtyper som kan være viktige for rødlistearter, og dette ikke er undersøkt nøye nok, har vi ved flere anledninger bedt om tilleggsundersøkelser. Veilederen for biologisk mangfold er nylig blitt revidert.

Terje Bongard tar Brodtkorbs uttalelse med en klype salt.

– Når det gjelder artene som finnes i selve vannføringen, må det tas bunnprøver for å undersøke hva som finnes. Ellers kan man ikke vite hvilke arter som eventuelt er tilstede. Et slikt arbeid blir ikke gjort fordi det ikke bevilges penger nok. Jeg etterlyser en samlet plan for konsekvensutredning og utbygging av alle kraftverk – også småkraftverk, sier Terje Bongard.