De nye IT-løsningene gjør at St. Olavs Hospital i Trondheim er blant verdens aller mest avanserte sykehus.

Men for de ansatte er den nye hverdagen ikke alltid et gode.

I fjor sommer kollapset IT-systemet, og informasjonsflyten ble lammet ved sykehuset.

IP-problem

IP-telefoni skulle gjøre telefonsystemet mer effektivt. Men leger og sykepleiere er hele tiden på farten, og de moderne medisinske digitale assistentene (MDA, sykehusversjon av PDA) hadde for dårlig roaming – det vil si at de ikke vekslet godt nok mellom de ulike IP-punktene.

MDA-ene skulle sørge for at leger hadde alt i lomma: Tilgang på journalnotater, svar fra laboratoriet og intern og ekstern telefon. Nå er MDA-en redusert til en enkel trådløs telefon.

Denne telefonen har det også vært store problemer med. Uvanlig mange telefoner fungerer ikke engang når de er nyåpnet fra esken. I tillegg har en rekke telefoner dødd ut under bruk, og kommuniserer dårlig med IP-nettet.

Telefonslakt

Legene er svært frustrerte. De har blitt forespeilet en moderne MDA, men strever i stedet med en gammeldags telefon med dårlig driftssikkerhet. Seksjonsoverlege Sigurd Fasting ved KvinneBarn-senteret gir telefoniløsningen en regelrett totalslakt .

– Dette er en trådløs telefon med elendig funksjonalitet. Det finnes ingen telefoner å få kjøpt i butikken som er så dårlig som dette apparatet. Enkronesmobilene på Elkjøp er mye bedre. Telefonen er stor, tung og har dårlig batterilevetid. Dessuten er brukergrensesnittet elendig, sier seksjonsoverlegen. Han er ikke alene.

Fabrikasjonsfeil?

– Telefonene har vært en stor kilde til frustrasjon for oss alle, sier sykehusets IT-sjef Trond Grimstad. Grimstad og informasjonssjef Arve-Olav Solumsmo i Helsebygg Midt-Norge bekrefter at det har vært problemer og misnøye med de trådløse IP-telefonene.

MDA-ene som skulle brukes er HP-produkter, mens telefonene som brukes i stedet leveres av Cisco. Sykehuset får opplyst av sin leverandør at flere prosent av telefonene har fabrikasjonsfeil, men ifølge Solumsmo og Grimstad forklarer ikke dette alle problemene.

Problemene er ikke entydige, og kan ha flere årsaker. Prosjektledelsen jobber for å kartlegge alle feilene, men trøttheten hos brukerne har blitt så stor at mange rett og slett ikke gidder å rapportere feil.

Fullt telefonkrasj

I fjor sommer var det kaos ved sykehuset da hele det nye telefonsystemet krasjet. Det førte til full kommunikasjonsstopp mellom de nye sentrene ved sykehuset. Mest dramatisk var det at leger ikke fikk tak i hverandre.

Etter hvert ble legene bedt om å ta med private mobiltelefoner på jobb, for reserveløsningen sviktet også fordi den kjørte på samme, havarerte svitsj som primærløsningen.

I rundt ett døgn var situasjonen svært alvorlig, og kriseløsninger ble satt i verk. Sammenbruddet fikk heldigvis ikke dramatiske følger, men enkelte omfattende operasjoner måtte utsettes. Helsebygg har gjort det klart at regningene for havariet vil bli sendt til Telenor.

Nå er arkitekturen endret, slik at tilsvarende problemer ikke skal kunne oppstå, ifølge IT-leder Trond Grimstad.

Lite opplæring

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt at det har vært problemer med det nye rørpostsystemet ved sykehuset. Men også der systemene har fungert godt teknisk, har brukerfeil vært et stort problem.

– Vi har vært opptatt av å få kunden til å iverksette opplæring og kompetanseutvikling av de ansatte. Det har nok vært varierende interesse for dette. St. Olavs har ikke hatt så stort fokus på dette, sier prosjektdirektør Rune Døssland i Telenor, som har vært ansvarlig for den 223 millioner store IT-kontrakten i byggefase en.

Døssland mener sykehuset rett og slett har prioritert ned kompetanseheving.

Teknikk-forståelse

– Ved St. Olavs har de ønsket å ta opplæring etter hvert i prosessen. Ahus (det nye sykehuset i Lørenskog, red. anm.) har valgt en annen innfallsvinkel, og tatt opplæringen i forkant, opplyser Døssland. Telenor har også hatt totalentreprisen ved Ahus. Døssland fortsetter:

– Det er viktig å ha forståelse for at folk ikke forstår nye tekniske løsninger intuitivt. Det er umulig å ha 100 prosent effektivitet samtidig som man skal lære seg de nye løsningene.

Tre årsverk opplæring

Informasjonssjef Arve-Olav Solumsmo opplyser at det ble satt av om lag tre timer opplæring til hver av de mer enn 2000 ansatte som var berørt av systemet. Det utgjør cirka tre årsverk i opplæring av 2000 personer. Er dette tilstrekkelig? Solumsmo vil ikke mene noe bestemt om akkurat det, men opplyser at det ikke er noen planer om å intensivere opplæringen.

– Det er ikke sikkert det blir mer opplæring i fase to, men vi vil ha mange flere «fødselhjelpere» i sving ved innflyttingen, sier Solumsmo.

Døssland svarer slik på spørsmålet om nye, kompliserte IT-løsninger løper fra den menneskelige arbeidsprosessen:

– Ja, det kan du nok si. Når man lager en gjennomgripende løsning som på St. Olavs, må det kombineres med en organisasjonsutviklingsprosess for å utnytte de mulighetene som finnes i den teknologiske plattformen.

Angrer ikke

Selv om det har vært til dels store innkjøringsproblemer av de forskjellige IT-systemene ved St. Olavs Hospital, føler ikke leverandørene at slike storprosjekter er å gape over for mye. Tvert i mot – HP, Cisco og Cardiac satser offensivt, og har dannet et konsortium og presenterer sine IT-løsninger i en felles brosjyre for sykehusene.

Telenor har erfaring med å være totalentreprenør både ved St. Olavs Hospital og Nye Ahus. Erfaringen fra slike megaprosjekter har Telenor nå brukt til å opprette en egen prosjektavdeling, TurnKey, som skal kapre andeler i totalentreprisemarkedet.

– Jeg er godt fornøyd med at vi valgte en totalleverandør i stedet for å splitte opp leveransen. Jeg er også fornøyd med at vi valgte IP-telefoni. Dette er fremtidens teknologi. Og de trådbundne telefonene – som er halvparten av anlegget – har det ikke vært problemer med, bortsett fra juni i fjor da hele nettet gikk ned, påpeker Solumsmo.

Utstillingsvindu

Til tross for problemene bruker IT-leverandørene St. Olavs Hospital som et utstillingsvindu for å kapre nye prosjekter. Telenor brukte for eksempel Trondheim som referanse da de kapret totalentreprisen på Nye Ahus.

Det kommer så mange henvendelser fra Norge og utlandet om å se på de nye løsningene, at Helsebygg Midt-Norge samler opp alle besøkene i en felles dag hver måned.

– Vi forutsetter også at det er vi selv som holder presentasjonen. Vi vil fortelle hvordan løsningene oppfattes hos oss som brukere, poengterer Arve-Olav Solumsmo.

I Nederland pågår flere sykehusutbygginger hvor byggherrene har vært på befaring ved St. Olavs. Men også fra mange andre land vekker sykehuset i Trondheim interesse. Også sykehus fra Australia har vært på besøk.

Å levere totalløsninger i denne størrelsesorden er svært utfordrende, og erfaring fra lignende prosjekter er gull verdt. Helsebygg Midt-Norge angrer heller ikke på at de valgte løsningen med totalentreprise.

Satser internasjonalt

HP har gjort kontrakten med St. Olavs Hospital til selve grunnsteinen i sin internasjonale satsing på sykehussektoren. Konseptet DHI (Digital Hospital Infrastructure) markedsføres sammen med Telenor, Norske Cardiac og Cisco i andre deler av verden. Selskapet har gjort tilsvarende salg i Nederland og Danmark, og markedsfører nå løsningen i USA.

Nylig ble fase to ved St. Olavs Hospital signert med Telenor som totalentreprenør og HP som underleverandør. IT-kontrakten er verdt 320 millioner kroner, nesten 100 millioner mer enn i fase en.

Lysfontene

– Dette har blitt litt av et fyrtårnsprosjekt for oss. St. Olavs flyttet grensene for hvor helhetlig, bredt og kompromissløst man kan anvende teknologi. Dette har vært en kraftig driver for prosjektet. Stikkordet var: alt over IP, IP over alt, sier leder for helsesatsingen i HP, Bjørn Myrvold.

I tillegg var grunnfilosofien i prosjektet at pasienten skulle være sentrum for selve IT-strukturen. I stedet for å bygge mange nettverk, integrerer IP-nettet telefoni, pasientsignaler, sikkerhet og adgangskontoll, data, internett, radio og TV.

Det er mye billigere og enklere å drifte. I tillegg får pasientene hver sin terminal hvor de får adgang til en rekke tjenester i senga.

Den sentrale meldingstjeneren i systemet fordeler de signalene som trengs enten det er telefonsamtaler, TV, radio, internett eller kall fra pasientene.

Kobler sammen

Alt dette kan høres enkelt ut, men et moderne sykehus kan ha hundrevis av ulike applikasjoner som produserer digital informasjon og som skal gjøres tilgjengelige i det nye systemet.

Noen er store, som den elektroniske pasientjournalen, informasjonssystemet om pasientene og selve presentasjonslaget. I tillegg finnes det andre tunge systemer slik som digital røntgen og andre støttesystemer.

Cardiac har utviklet en meldingsserver som fanger opp data fra de ulike applikasjonene og som kobler dem sammen på en hensiktsmessig måte. Meldingssystemet virker også som et nav for alle de ulike nettverkene.

Systemet er koblet til et presentasjonslag som gir helsepersonellet den informasjonen de trenger å vite om pasienten.

Kort-pålogging

Hvis en lege logger seg på, vil informasjonen variere om vedkommende er behandlende lege i arbeidstiden eller om samme person arbeider som dekan på Universitetet. Innloggingen gjøres ved å trekke smartkortet i pasientterminalen.

– Fra sykehusets side er det forbedringer i de kliniske prosessene som er det viktigste målet med det nye IT-systemet. Før aksepterte man at det kunne ta en dag og masse jobb å finne en journal og at den av og til rett og slett forsvant. Nå er det snakk om minutter og sekunder. I tillegg lagres alle data slik at de kan brukes senere eller til forskning, sier Myrvold.

Standardisering

– Utfordringen i helsesektorer er standardisering av systemer, men det er ikke den eneste sektoren som har den utfordringen. Tradisjonelt har friheten til å anskaffe de systemene man ønsket vært meget stor, og det tar tid å skape en standard. Først skal det standardiseres lokalt, så regionalt, men målet er å etablere en nasjonal standard. Det er nok ti år før vi er der. Det er ingen tekniske vanskeligheter for å få det til, bare økonomiske og politiske. Her er det mange sterke personligheter som bestemmer, sier Myrvold.

De fleste store sykehusene har sine egne journalsystemer, men Helse- og omsorgsdepartementet presser på for å få dem over på en felles plattform.