En fersk rapport fra analyseselskapene ECON og Menon viser situasjonen for kunnskapsbedrifter i kongeriket Norge.

Tre klynger

Veksten i antall arbeidsplasser innen kunnskapsbaserte tjenester, som omfatter telekommunikasjon, databehandling og forskning, var fra 2004 til 2005 størst i fylkene Telemark, Vestfold og Sogn og Fjordane.

I fjordfylket økte antall årsverk med 15 prosent, mens økningen var på 14 prosent i Telemark.

I Vestfold og Telemark er det skapt en rekke arbeidsplasser innen IKT- og forskningsmiljøer, blant annet i kjølvannet av Union-nedleggelsen i Skien.

Hvem, hva, hvor?

Men hva skjer videre? Hvor vil veksten være størst? I hvilke områder klarer vi å gjøre annet enn å hente opp olje og klippe håret på hverandre?

– Frem mot 2025 har vi størst forventninger til tre klynger, nemlig IKT-klyngen i Trondheim, oljeklyngen i Hordaland og Rogaland og den olje- og gassrelaterte klyngen knyttet til oljeutvinningen i Nord-Norge, sier Kyrre Lekve, næringspolitisk rådgiver i Abelia, til TU.no.

Utfordrer Oslo

i Trondheim er det skapt mange arbeidsplasser knyttet til Fast, Google og Sintef-miljøet. Men det er utviklingen nordpå som virker mest lovende på Abelia.

– Vi tror utbyggingen i Barentshavet vil føre til en IKT-klynge i Nord-Norge. Det er fryktelig spennende å se om vi klarer å gjøre noe mer enn bare å pumpe opp oljen nordpå. Det ønskelige er å skape et næringsliv rundt olje- og gassutbyggingen, og det tror jeg vi klarer, sier han.

Størst likevel

Han er ikke i tvil:

– I årene som kommer vil klynger i andre deler av landet utfordre Oslo i sterkere grad enn i dag, sier Lekve.

I dag skapes flest kunnskapsarbeidsplasser i Oslo. I hovedstaden utføres 34 prosent av alle kunnskapsintensive årsverk. Akershus, Sør-Trøndelag og Hordaland følger deretter.

Enda færre bønder

ECON og Menon spår betydelig vekst i antall årsverk frem mot 2025. Veksten vil være størst innen helsetjenester og kunnskapsintensive tjenester som vil få størstedelen av veksten, mens tradisjonell industri og matproduksjon vil måtte tåle en negativ utvikling.

Utviklingen de siste 15 årene vil altså fortsette: Det blir færre sveisere og bønder, men flere programmere, IT-utviklere og forskere.

– Den viktigste begrensende faktoren for kunnskapsbedriftene ser ut til å bli tilgangen på arbeidskraft med den rette kompetansen. En kraftig arbeidsinnvandring vil være nødvendig for å løse arbeidsoppgavene vi har foran oss, sier Abelia-leder Paul Chaffey i en pressemelding.