– Biler og bensin bør bli billigere

BERGEN: Han begrunner dette med at dagens avgiftsnivå på biler, bensin og diesel ikke henger på greip ut i fra rettferdig samfunnsøkonomi.

– Summen av drivstoffavgifter og bilavgifter er antagelig høyere enn de samfunnsøkonomiske utgiftene knyttet til biltrafikk. Derfor mener jeg at både drivstoff og biler burde bli billigere, sier Hannesson til Teknisk Ukeblad.

Norsk Petroleumsinstitutt: – Bilavgiftssystemet bør endres

– Ikke subsidiering

Han understreker at dette ikke betyr subsidiering av drivstoff slik flere andre oljeproduserende land gjør.

– Prisen på drivstoff for oss selv bør være den samme som verdensmarkedet er villig til å betale, altså det vi kan få for bensin og diesel dersom vi eksporterer til utlandet. Kostnadene for veibygging og vedlikehold må bilistene og lastebilnæringen selv betale. Hvor høye disse kostnadene er, tror jeg ingen har utredet, men det ville ikke overraske meg hvis avgiftene på kjøretøy og drivstoff overstiger disse kostnadene, sier Hannesson.

Les også: – Dagens infrastrukturøkonomi er meningsløs

– Mindre offentlig forvaltning

– Hvordan må staten kompensere for eventuelt lavere avgifter på biler og bensin?

– Det er flere måter å gjøre dette på. Arbeidskraft kan skattlegges mer og momsen kan økes, men disse skattene er jo ganske høye fra før. Jeg mener at de offentlige utgiftene må ned, spesielt sykepenger og trygdeordninger. Det virker som om det er for lett å få enkelte trygdeordninger i Norge, noe som koster staten enorme summer. Men det høye lønnsnivået gjør at det ikke er plass i arbeidslivet for mange av de som nå er trygdet. En annen ting er at offentlig forvaltning bør bygges ned, og landbrukssubsidiene burde fjernes i sin helhet. Det ville også ha gitt billigere mat på grunn av fri konkurranse, hevder professoren.

– Hva med prisnivået generelt i Norge?

– Det overrasker ikke meg om prisnivået vårt generelt er høyere enn det lønningene våre tilsier at de burde være, sier Hannesson.

Les også: Her ligger norske oljemilliarder

Gir lyntog stryk

Og i lys av høyhastighetstog-debatten knytter han samfunnsnytten av lyntog opp mot moderne motorveier:

– Det er mange ganger viktigere for samfunnet med et godt utbygd veinett enn det høyhastighetstog noen gang vil bli. Kostnadene både til bygging og drift vil være skyhøye i forhold til hva man får igjen i samfunnsøkonomisk gevinst. I stedet bør det bygges motorveier mellom de største byene i Norge. Veien betjener mange ganger flere trafikanter, det bor faktisk mange mennesker mellom byene som også har et transportbehov. Dessuten er Norges betydelige oppdrettsnæring avhengig av veier, sier Hannesson.

Les også: – Høyhastighetstog like bærekraftig som Aldous-funnet

– Vanskelig beregning

Professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo, Øystein Noreng, kommenterer utspillet til Hannesson slik:

– Når det gjelder avgiftene på biler og drivstoff, er det vanskelig å beregne samfunnsøkonomisk nytte og kostnad. En hver beregning må bygge på skjønnsmessige og subjektive forutsetninger. Avgiftene på biler og drivstoff må sees innenfor statens helhetlige inntektsbehov, ikke snevert sektorielt. En annen sak er at Norge har behov for bedre veier, og særlig bedre jernbaner.

Les også:

Konkurranseutsetting doblet veikostnadene

Forlanger bedre veier

– Norsk veiplanlegging har gått ut på dato

Hemningsløse ingeniører søkes