Men det har ikke vært lett. Initiativtakeren til klima-prosjektet, kalt Klima og transport, møtte sterk motstand, både internt i Vegvesenet og i Samferdselsdepartementet.

– Ja, det var vanskelig. Det var først da Liv Signe Navarsete ble samferdselsminister vi fikk klarsignal til å starte prosjektet, forteller dr. Jan Otto Larsen.

Han tok i sin tid initiativet til den grundige klimatilpassningen som nå har startet.

Dypere dykk

Klima og transport skal spenne fra gjennomgang av historiske værdata til revurderinger av hvilken risiko som kan aksepteres, forskning på ras og miljø og et par doktorgrader.

– Vi skal jobbe målrettet for tilpasning av Vegvesenets rutiner til endret klima. Men samtidig er dette en anledning til å få utført litt mer teoretisk arbeid og litt dypere dykk enn det vi trenger for å tilfredsstille de umiddelbare behov, sier senioringeniør Gordana Petkovic som leder prosjektet.

– Hvis vi finner det hensiktsmessig, kan prosjektmidlene brukes til å utløse andre midler, blant annet fra Forskningsrådet, sier Petkovic.

Utfordringer i kø

Vegingeniørene står foran helt nye utfordringer enn de til nå har taklet.

Varmere klima gjør asfalten mykere og mer utsatt for skader. Telehivene blir kanskje ikke så kraftige, men så kommer de oftere ettersom temperaturen svinger mer.

Økt snøsmelting, som følge av økt nedbør, gir større spredning av miljøskadelige stoffer.

Rutinene for drenering må legges om, vegkroppen må kanskje bygges med andre materialer.

Dette kom frem på en konferanse denne uka der klimaprosjektet ble offisielt åpnet.

Fraværende entreprenører

Interessen for Klima og transport er stor.

På åpningskonferansen var det deltakere fra både norske og utenlandske universiteter, fra Vägverket i Sverige og fra en lang rekke institusjoner både i Norge og Sverige. Bare vegbyggerne glimret med sitt fravær.

– Ja, jeg skulle ønske vi fikk til større deltakelse fra entreprenørene, det er jo de som står for mye av vegbyggingen og vedlikeholdet, sier Petkovic.