ANSIKTET UTAD: Bryggen i Bergen er på FNs Verdensarvliste. Bebyggelsen er en del av Bergens identitet. Foto: Anders J. Steensen

Bryggen i Bergen råtner

Bergens største turisatraksjon, Bryggen, har store setnings- og råteskader. Enorme utfordringer venter for Stiftelsen Bryggen, som har i hovedoppgave å restaurere og ta vare på den tradisjonsrike bebyggelsen.

Bergen: Alle de 350 000 turistene som årlig besøker Bryggen i Bergen blir fasinert av de skjeve og skakke husene.

Det pitoreske miljøet har definitivt sin egenart. Men det er ikke uten grunn at alt er så skjevt og skakt.

Store setninger i grunnen, senket grunnvansstand og nesten ubotelige råteskader har bidrar til at husene forfatning er svært dårlig.

- Husene nærmest står og lener seg på hverandre. De står mer av gammel vane enn på grunn av solid fundamentering, sier arkitekt Einar Mørk, som leder det tekniske arbeidet med å bevare Bryggen.

Det er årelangt forfall som nå skal utbedres. Branner. manglende vedlikehold og endret bruk av byggningsmassen, pluss ytre påvirkninger som trafikk, ny bygningsmasse i randsonene og ikke minst, en senking av grunnvannstanden med nesten 2,5 meter, bidrar sterkt til forfallet i de bærende konstruksjonene i bygningsmassen.

Bygd på tømmer

Etter en bybrann i 1702 ble Bryggen reist på rekordtid. Handelsmennene i den driftige byen måtte bruke det de hadde tilgjengelig av byggemateriale i omegnen. Alt er rest i tømmer av furu.

- Det er brukt usortert tømmer av svært varierende kvalitet. Dimensjonene varierer kraftig, forteller Mørk.

Da Bryggen ble reist var kaikanten lang nærmere enn i dag. Hele kaikosnstruksjonen var åpen og i tømmer, hvor sjøen slo inn under kaidekket. Fundamanteringen av byggene ble også gjort i tømmer, hvor stokkene ble lagt rett på bakken. Frem til begynnelsen av det 20. århundre var det tradisjonelle handel med tørrfisk, saltfisk, og andre varer som ble gjort fra husene som inneholdt både leiligheter, handelslokaler og ikke minst lager.

- Den gang ble det brukt salt som konserveringsmiddel. Dette saltet rant ned på tømmeret som bygningene er ligger på. Saltet nærmest impregnerte tømmerstokkene og hindret forråtnelsessopper å sette seg i stokken. Dermed ble fundamentene bevart.

Bygd på gamle tomter

I 1702 ble tømmerfundamentene lagt rett på bakken. Grunnen består av flere lag med organisk materiale fra tidligere bosettinger og bebyggelse. Grunnen har klart seg forholdvis bra, helt frem til slutten 1970-tallet. Da ble det bygget et nytt SAS-hotell rett nord for Bryggen.

En spuntvegg ned til fjell skulle sørge for at ikke grunnvannstanden i området ble senket. Men store lekkasjer har medført at grunnvannet er sunket fra 90 cm under jordoverflaten, til 3,5 meter, slik at grunnvannet i dag er på samme nivå som sjøen.

- Dette har medført at det organiske materialet i kulturlagene som tidligere har vært mettet med vann, har begynt å synke sammen. Denne innsykingen er en av årsaken til de store setningskadne vi nå ser, forteller Mørk.

Han legger til at det ene og alene ikke er byggingen av SAS-hotellet som er årsaken, men også at arkeologene som drev med de store utgravingene av nordre del av bryggen på 60 og 70-tallet ikke hadde tilstrekkeilg geoteknisk kunnskap til å forhindre en senking av grunnvannstanden.

Trenger naturvitenskap

Å redde bryggen er en tverrfaglig oppgave. Uten solid geoteknisk, bygningsteknisk og arekeologisk kompetanse hadde dette vært nesten en umulig oppgave.

For når Bryggen nå restaureres, har riksantikvaren pålagt Stiftelsen Bryggen at bygningene skal bringes tilbake til opprinnelig stand bygget med de samme metodene som ble brukt i 1702. Det betyr at Mørk og hans medarbeidere må utvikle glemte verktøy og byggeteknikker, samtidig som de ikke kan introdusere moderne fundamentering. Nytt tømmer må på plass under husene.

- Det har vært et spennende samarbeid med Riksantikvaren og fylkesmyndighetene i Hordaland å finne frem til de gamle verktøyene og byggemetodene. Men vi har flinke håndverkere . En av våre tømmermenn har fått statsstipend til å utvikle de gamle teknikkene, forteller Mørk.

Sunket 1,2 meter

Setningene i husene er betydelig. mørk anslår at dagens fasade ut mot kaien har sunket hee 1,2 meter siden husene stod ferdige i 1702. Flere lag med forskjellige dekker på kaien, pluss ufyllinger oppå kaien har medført store setninger i det organiske materialet i grunnen i forkant av bygningene. Dette har blitt ytterligere fremskyndet på grunn av brosteinbelegging og stor trafikk til og fra Bergen nordfra.

- Nå er setningene mellom 8 og 10 millimeter i året, til tross for at veien er lagt på en ny kai i forkant av den gamle kaien. Men på grunn av de store setningene møter vi også nye utfordringer. Havforskningsinstituttet anslår at havnivået kommer til å stige med 30 centimeter de neste 50 til 60 årene. Dette vil bety at Bryggen vil bli utstatt for ytterligere skader ved stormflo. Hvordan det vil påvirke grunnen er også uvisst, sier Mørk.

Arbeidet med å finne en løsning er i gang. Flere forskjellige alternativer diskuteres. Blant annet utredes muligheten for å bygge en spuntvegg fra SAS-hotellet, rundt hele den gamle begyggelsen. Inne i dette bassente vil grunnvannstanden holdes på det samme nivået som opprinnelig. Selve veggen må bygges så høy at ikke stromflo vil skade bygningsmassen.

- Vi kan heller ikke løfte hele bygningsmasssen opp til opprinnlig nivå. Da vi vi ødelegge den naturlige utviklingen som har vært på Bryggen. For vi skal vise det historiske hendelsesforløpet, sier Mørk.

Flere bilder:

Klikk på bildene for større versjon
 
Annonsere?
Bestill abonnement Få ett års abonnement av Teknisk Ukeblad + 8 GB minnepinne for kun 1440 kr! Bestill nå!

Foto: Anders J Steensen

– Gass løser klimautfordringer

Naturgass er dette århundrets brensel, og viktigst for å redusere CO2-utslipp, mener konserndirektøren for gass i Statoil. Les mer

DNV utreder tsjekkisk CO2-bombe

Foto: Scanpix Kullkraftverket Prunerov sender Mikronesia og Tsjekkia i tottene på hverandre. Nå hyres Det Norske Veritas inn. Les mer


Millionsalg for fersk teknologi

Foto: orv Micro Energy har skutt blink med sin mikrokontroller. Neste stopp er strømgjerrige radiobrikker. Les mer

Jumbojeten er blitt enda større

Foto: Boeing Boeing 747 har vokst med 5,6 meter. Nå har flyet vært i lufta for første gang. Les mer

Godt NCC-resultat

Foto: Knut Koivisto Tross redusert omsetning oppnådde NCC gode resultater i 2009. Les mer

Solheim-ja til vindkraft

Foto: Kjetil Malkenes Hovland Erik Solheim har godkjent fylkesdelplanen for vindkraft i Sør-Trøndelag. Les mer




Abonner på bygg/anlegg-nyheter

RSS RSS-feed for bygg/anlegg finner du her: www.tu.no/rss/bygg

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Byggeprosjekter i Norge

Direkte: Ombyggingen av Holmenkollen

 

Aktuelt bygg-anlegg

Julelys på helsa løs

Foto: colourbox.com 30 prosent av alle lyslenker utgjør en alvorlig sikkerhetstrussel i hjemmet ditt. Det viser en fersk EU-rapport.
Les mer

Her er landets beste bygg

Foto: Veidekke Norges mest energivennlige kontorbygg åpnet klokken 09 den 09.09.09.
Les mer

Skien kommunes mareritt

Foto: Teknisk Ukeblad I oktober ble Mæla skole påtent. Det gir Skien kommune ny fyr på ilden i sin sak mot prosjekteringsgruppa om manglende brannsikkerhet.
Les mer

425 millioner i prisforskjell

Foto: Trond Gram NCC redder flest hus og tar minst betalt. Derfor får de jobben med å bygge tunnel gjennom de utfordrende løsmassene på Møllenberg i Trondheim.
Les mer

– Tidenes veibløff

Foto: Harald Sæterøy Regjeringen gir bevisst blaffen i tingenes tilstand på veiene, mener Høyres Øyvind Halleraker.
Les mer

Fikk du med deg

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Tema 01 10
Tema 01 10 Kilowatt
Tema 10 09 Hordaland
Fokus 03 09 Jobb og helse
Fokus 02 09 Miljø
Tema 09 09 Nord-Norge
Tema 08 09 Oslo-Akershus
 
(Du må ha PDF-leser for å lese Tema-bilag)
Annonsere?
Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2010 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Utvikler: Asbjørn Goa
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2009 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.