– Store bygninger har kompliserte sirkulasjonssystemer for varmtvann, og det tas lite hensyn til begroing og Legionella pneumophila (Lp) i design, sier professor Stein Østerhus, professor ved Institutt for vann- og miljøteknologi ved NTNU.

Mangler oversikt

Østerhus sier at kaldtvannssystemer ofte holder for høy temperatur på grunn av dårlig isolerte rør, lang oppholdstid og kontakt med varmtvannsrør.

Han mener at manglende prøvetaking og analyser gjør at vi ikke har oversikt over legionella i Norge.

– Forebyggende tiltak mot Lp i rørsystemer er å unngå blindsoner, lange oppholdssteder og uønsket temperatur i spennet 20 til 60 grader. Man må påse god drift og rengjøring, og velge riktige materialer. Periodevis forebyggende behandling er sjokk-klorering og sjokktemperatur. Kontinuerlig forebyggende behandling er bruk av kloraminer, stabilisert hydrogenperoksid, anodisk oksidasjon, og sølv- og kobberioner.

– Tror du ikke at entreprenører og konsulenter tar høyde for Lp-fare når de planlegger rørsystemer?

– Det ser ikke slik ut. I praksis er det vanskelig å ta høyde for Lp hvis man har kompliserte systemer. Dagens vanlige praksis med periodevis sjokktemperatur- eller sjokklor-behandling fungerer dårlig i komplekse systemer. Da bør man heller forsøke kontinuerlig forebyggende behandling med mer stabile forbindelser. Vi planlegger å gjennomføre et pilotforsøk med en slik metode der det benyttes en løsning med sølv- og kobberioner levert av Apurgo AS.

Les også: Trenger kjøleanlegg i lavenergihus

Bekjemper legionella med oksidasjon

Byggtekniske løsninger

Sjefsforsker Bjørnar Eikebrokk ved Sintef Byggforsk mener Lp-forebygging må inn i planleggingsfasen for nybygg.

– Rent byggteknisk er det mye å hente når det gjelder Lp-forebygging. Lp opptrer sammen med amøber, som er en del av den innvendige biofilmen eller slimbelegget i rør. Slik biofilm trives i temperert vann. Uten biofilm og amøber – ingen Lp.

Dette innebærer at man i Lp-forebygging også må fokusere på kaldtvannsrørene.

En temperaturhevning på varmtvannet til 70 grader løser ikke problemet dersom Lp stammer fra biofilmer i kaldtvannet, som jo blandes med varmtvann i dusjkranen til "behagelige" temperaturnivåer.

– Vi må slutte å varme opp kaldtvannet. Slik minsker vi potensialet for biofilmdannelse, sier Eikebrokk.

Unna varmekabler

– I store bygg kan det ta lang tid før kaldtvann blir kaldt nok til å drikke. Varmtvann- og kaldtvannsrør bør ikke legges for nær hverandre, og man bør ikke la kaldtvannsrørene gå gjennom gulv med varmekabler eller andre varme soner. Slike tiltak trenger ikke nødvendigvis å gjøre byggene dyrere. Dagens byggeforskrifter tar lite hensyn til slike forhold og bør derfor endres.

Eikebrokk sier at Folkehelseinstituttet og Sintef Byggforsk har planer om et samarbeidsprosjekt som ser på Lp-faren i nybygg, spesielt potensialet for forbedringer via endringer i forskriftene.

– En rapport fra USA viser en nær 3-dobling av antall sykdomstilfeller de siste 10 år. Vi bør se på interne vannsystemer og rørstrekk i sykehus, ettersom det er folk med svakt immunforsvar som først og fremst må skånes for Lp, sier Eikebrokk.

Les også: – Ingen bryr seg om helseeffekten av klimatiltak

Vil fjerne frykten for passivhus

Avgasser kan gi astma

Gal tørkemetode gir fuktskader