Kun fire av ti norske bedrifter har gjennomført tiltak for å spare energi.

Det kommer frem i en større undersøkelse blant 1800 bedriftsledere i Norge, Sverige og Danmark, 600 bedrifter i hvert av landene.

– Det er et så kjempestort gap mellom den politiske retorikken og hva som faktisk skjer at det er nesten skremmende, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi.

Det er landsforeningen for de tekniske entreprenørene som har bestilt undersøkelsen som er gjennomført av Sentio Research.

Undersøkelsen viser også at miljøbevisstheten øker med bedriftenes størrelse, dette gjelder alle tre landene. I Norge har 63 prosent av de største bedriftene gjennomført tiltak. Men mellom bransjene er det store forskjeller i Norge. Verstingen er finans og forsikring der kun 17 prosent har gjennomført energi- og miljøtiltak.

Overnatting og servicebedrifter kommer best ut, hele 72 prosent har takk grep for å spare miljøet. Men den høyeste andelen finner vi i Danmark der hele 78 prosent av bedriftene har gjort noe for å spare energi.

Enova er ukjent

Enova og hva det statlige organet kan tilby framstår som bortimot helt ukjent for norske bedriftsledere. Kun 36 av de 600 norske lederne som er spurt svarer at de i svært stor grad kjenner til tilskuddsordninger som Enova kan tilby. En tredjedel svarer at de kun i liten grad kjenner disse, og ytterligere en tredjedel svarer at de i svært liten grad kjenner Enovas støttetilbud.

– Det viser at Enovas holdningskampanjer ikke har vært spesielt vellykket, sier Strandskog. Men han er ikke overrasket over svarene.

– Nei, vi som jobber med dette vet at både interessen og kunnskapen er lav i mange bedrifter. De praktiske tiltakene har dessverre vært neglisjert av politikerne som alt for ofte bruker en voldsom retorikk om at vi skal være og er verdensmestre. Mange politiker har vært veldig opptatt av å fortelle hvor flinke vi er. Virkeligheten er stort sett en helt annen. Gapet mellom intensjonene og de praktiske tiltakene har vært altfor stort. Det internasjonale energibyrået, IEA, har jo vist at vi ligger helt på bunn i Europa. Vi er det eneste EU/EØS-landet som ikke har egne nasjonale mål for energieffektivisering.

Kritisk til BE

Strandskog er også kritisk til Statens Bygningstekniske Etat, og den rollen de til nå har spilt på området energieffektivisering.

– Kompetansen innen de tekniske fagene er generelt for lav i BE som historisk sett har sittet med begge godt plantet i betongen og tradisjonelle byggfag. Vi håper dette vil rette se gi tiden som kommer.

Strandskog mener det er på høy tid med en grunnleggende revisjon av tekniske forskrifter.

– I Danmark er det et politisk valg at energibruken skal 75 prosent ned på 15 år. Det betyr at TEK revideres hvert femte år for å få ned energibruken i bygg, og da vet alle, både byggeiere og leverandører at kravene blir skjerpet med om lag 25 prosent hver gang. Vi må nå få norsk en revisjon av TEK der de tekniske installasjonene står sentralt. Dette er det EU allerede har lagt opp til i sin revisjon av Bygningsenergidirektivet som ble gjort før jul i fjor. Denne forståelsen håper vi også er til stede i BE.

Venter krav fra myndighetene

Norsk Teknologi mener det ikke lenger finnes noen grunner til å vente med å stille krav.

– Jeg håper, og tror også, at vi får krav allerede i statsbudsjettet for 2011. Det er nå på høy tid at vi får satt nasjonale mål for energieffektivisering. KRDs rapport om energieffektivisering, som ble lagt frem 23.august har god oppskrift på tiltak som er helt nødvendige. Vi er så dårlige på dette området i Norge at vi må få raske tiltak på plass. Vi må glemme månelandingsprosjekter og heller starte med praktiske tiltak. Dette blir på en måte syretesten på politisk vilje. Vi er i et mellomvalgår, og vi må nå begynne presset for å utløse politisk handling.

– Hver gang vi er i nærheten av å få politiske beslutninger så ender det med et nytt utvalg. Nå går det ikke lenger, vi må får praktiske tiltak på plass, sier Strandskog.