På Mortensrud i Oslo planlegger OBOS 17 små eneboliger i et eget borettslag som får navnet Rudshagen.

Husene skal bygges etter passivhusstandard, men denne standarden er ennå ikke klar.

– Det er klart det er en utfordring. Vi vil at eneboligene skal klare de nyeste kravene når de kommer, men siden standarden ennå ikke er ferdig må vi gjøre beregninger etter det vi tror standarden vil inneholde, sier prosjektutvikler Hans Dahl i OBOS.

Lavt oppvarmingsbehov

Eneboligene får et bruksareal på 116 m2, og ligger an til å få et samlet netto energibehov på mellom 80 og 90 kWh/m2 per år – inkludert varmtvann og belysning.

– Siden det viser seg at småhus under 200 m2 har vanskelig for å komme ned til et oppvarmingsbehov på 15 kWh/m2, ligger det an til at passivhusstandarden vil gi en dispensasjon som gjør at hus under denne størrelsen kan bruke noe mer til oppvarming. Derfor håper vi at vi fortsatt holder oss innenfor den nye standarden, sier Dahl.

OBOS' energirådgiver Kjetil Kronborg sier det nå ligger an til at husene vil ha et oppvarmingsbehov på 22-23 kWh/m2 per år.

Detaljprosjekteringen er ennå ikke ferdig, men for å komme ned på et så lavt forbruk forutsettes det blant annet et svært energieffektivt ventilasjonssystem.

80% virkningsgrad

– Vi skal ha balansert ventilasjon med en veldig god gjenvinner. Det vil si en virkningsgrad på 80 prosent eller bedre, sier Kronborg.

Husene får 40 centimeter tjukk isolasjon i yttervegger og gulv, og 50 centimeter isolasjon i tak.

De får også spesielle passivhusvinduer med ekstra høy tetthet og en U-verdi på 0,7-0,8. Vindusarealene er for øvrig redusert.

– Det vanskeligste er å oppnå tetthetskravene. Når man kommer ned til et så lavt energibehov blir kravene til kvalitet og utførelse veldig høye. Det skal lite til av feil før energibehovet øker, og det øker også kravene til prosjekteringen, sier Kronborg.

Dropper fjernvarme

En annen utfordring er at 50 prosent av energibehovet til varmtvann skal dekkes opp med annet enn strøm.

– Vi vurderer en luft-til-vann varmepumpe. Den skal varme opp vannet og brukes til gulvvarme. Vi har et firma som ser på dette for oss nå, sier Kronborg, og forteller at de bevisst har valgt å ikke koble seg til fjernvarme:

– Energibehovet på disse husene blir så lavt at det ikke vil lønne seg verken for oss eller fjernvarmeleverandøren, sier han.

Rammetillatelsen er gitt med fritak fra fjernvarmetilkobling.

Les også: Det ble ingen passivhusstandard

Strenge merkekrav

– Etter energimerkeordningen må småhus ha et maksimalt energiforbruk på 79 kWh/m2 per år for å bli A-merket. Klarer dere en A?

– Jeg stiller spørsmål ved om A er så strengt at det nesten ikke er mulig å oppnå. Vi vil komme så langt ned vi klarer, men ikke for enhver pris. Vi kan ikke gjøre det mye bedre enn vi gjør nå uten at kostnadene fyker i været. Målet er jo å kunne bygge passivhus til en overkommelig pris, så flere kan bygge det og folk flest har råd til å kjøpe det, sier Hans Dahl.

Neste skritt på veien nå blir å bestemme seg for de siste løsningene i detaljprosjekteringen, og å knytte til seg en entreprenør. OBOS har tenkt å legge passivhusene ut for salg i april neste år.

Delt interesse

Sivilarkitekt Carl Henrik Graff i Spor Arkitekter tegner husene for OBOS. Han sier de allerede merker stor interesse for Rudshagen-prosjektet, både fra markedet og bransjen.

– Selv om vi fortsatt er tidlig i prosjekteringsfasen har vi fått flere telefoner fra interessenter som lurer på når husene blir lagt ut for salg, og fra ulike aktører i byggebransjen merker vi stor interesse for å få delta i utviklingen av passivhusprosjektet, sier Graff. Interessen merkes imidlertid ikke like godt på alle lignende prosjekter:

– Foreløpig merker vi kun den økte interessen for framtidsrettede bygg når det kommer til eneboliger. I leilighetsbygg er interessen foreløpig lunken både fra byggherrenes og kjøpernes side, sier Graff, som mener årsaken til dette er at passivhus koster mer å bygge for utbygger – og er dyrere å investere i for kjøper.

Oslo er ikke alene: Aktiv satsing på passivhus i Trondheim