Tre bydeler i Trondheim skal bygges opp med en klar miljøprofil de neste årene. Kommunen ønsker å gå i front for å få til miljøvennlige løsninger.

– Det er to store boligprosjekter i Trondheim som kommunen er med på. Ett på Brøset, hvor det er 350 mål som vi skal utvikle til boliger og i samarbeid med Sintef og NTNU skal få til en lavenergibydel, og ett til på Lilleby, sier Knut Fagerbakke, varaordfører i Trondheim.

– Vi har nettopp vedtatt en plan for Lilleby hvor vi skal få til en passivhusbydel, sier Fagerbakke og viser til at det kan bli en klimanøytral bydel på tomten til Ila Lilleby Smelteverk, som tidligere hadde byens høyeste utslipp av CO₂.

KLIMANØYTRALT: Trondheim kommune, med varaordfører Knut Fagerbakke, satser på miljøvennlige bydeler.

Tar klima på alvor

På Brøset skal det bygges ikke mindre enn 1200 boliger på et område på 350 dekar, som skal bidra til nasjonale målsettinger om reduksjon i klimagassutslipp.

I tillegg holder en privat utbygger på å utvikle en ny bydel på Granåsen i Trondheim, hvor 300 boliger av ulik type og størrelse skal tilfredsstille høye krav til energi- og miljøvennlig utforming. De fleste skal bygges i lavenergistandard, mens 39 etasjeboliger og ni eneboliger skal ha passivhusstandard.

– Trondheim ønsker å ta klimautfordringene på alvor. Kommunen er med i prosjektet Framtidens byer, og utviklingen av Brøset er et svar på dette. På Brøset har kommunen selv tatt initiativ til planleggingen. På Lilleby lager vi plan sammen med utbyggeren, mens Granås utvikles gjennom en privat plan. Vi er veldig glade for at utbygger her satser på lavenergiboliger og passivhus, sier byplansjef Ann-Margrit Harkjerr til Teknisk Ukeblad.

Brøset et flaggskip

Ifølge henne er utviklingen på Brøset er et ønske om å få til et flaggskip, et foregangsprosjekt på alle områder. Der planlegger kommunen en feltvis utprøving av forskjellige prinsipper, hvor enkelte felt har passivhusstandard, mens andre har innebygget energiproduksjon, eller er tilknyttet fjernvarmenettet med løsninger for lavenergibruk med dokumentasjon av klimagassregnskap.

– Vi har veldig høye ambisjoner og det er klart det er en utfordring å få dette til, sier hun.

Kommunen samarbeider tett med forskningsmiljøer på NTNU / Sintef gjennom prosjektet «Towards carbon neutral settlements». Dette prosjektet fikk i februar støtte fra Forskningsrådet, og prosjektet ble tildelt ti millioner kroner i forskningsmidler.

Nybrottsarbeid

- For oss er det viktig å samarbeide med forskningsmiljøene. I og med at dette er nybrottsarbeid, så trenger vi hjelp og inspirasjon, sier Harkjerr.

Men for å klare å utvikle en tilnærmet klimanøytral bydel er kommunen avhengig av å få med seg de som skal bo der. Harkjerr har vært på besøk i Stockholm, hvor bydelen Hammarby Sjöstad er utviklet som en miljøvennlig bydel.

- Der har det vært lagt opp slik at mesteparten av miljøgevinsten skal tas gjennom bygningene, men en viss prosent skal tas på folks adferd. Det er den delen de har vanskeligst for å få til. Å endre levesettet til folk er vanskelig. Vi må gjøre det enkelt å ta de miljøvennlige valgene. Få folk til å velge bort bilen, for eksempel, sier hun.