– Bare løsningen du velger for hvordan du tørker bygget under bygging kan bety en forskjell på 40 prosent i energiforbruk. Det er nok til å ha stor betydning både for lommebok og miljø, sier salgssjef Yngvar Dalen i Bautas.

Tenker ikke

Han sier det er mye snakk om at ferdige bygg skal være energieffektive, men at de færreste tenker på energismarte løsninger for de mange byggeplassene i Norge.

– På byggeprosjekter er tørking gjerne en faktor entreprenøren ikke tenker på før de plutselig står der en veldig kald eller fuktig dag og må få bygget tørt umiddelbart. Da er det lett å ty til en hasteløsning med å dytte masse varm luft inn i bygget med diesel eller parafin som energikilde, noe som fører til store klimagassutslipp og direkte skadelig overpressing av bygget, sier Dalen.

Balanse avgjørende

For å unngå overpressingsproblemet, er det viktig å holde et balansert lufttrykk. I tillegg må man også oppnå riktig damptrykkforskjell.

En måte å oppnå riktig damptrykkforskjell på, er å varme opp bygget til dagtemperatur, slik at materialene som skal tørkes holdes varme. Man øker altså materialenes damptrykk.

Samme effekt oppnår du ved å bruke avfuktere, men da reduserer man luftens damptrykk. Men den største effekten får du ved å gjøre begge deler samtidig: Da tar du innersvingen både på kulde og fuktighet som hindrer tørkeprosessen.

– Folk er ikke bevisst viktigheten av å tørke riktig, og da blir det diesel og overpressløsninger som velges, istedenfor for eksempel fjernvarmevann – som er mye bedre for miljøet, men krever mer planlegging, sier Dalen.

Folkeopplysning

Han mener folkeopplysning må til, siden det er altfor lite innovasjon og nytenking på området.

For å få entreprenører til å være mer bevisst hva de kan spare av kostnader og utslipp ved å velge riktig varmeløsning, vil Bautas nå prøve å få norske entreprenører til å gjøre som de svenske.

Norsk programvare

Bautas samarbeider derfor med SINTEF Byggforsk og Lunds Universitet i Sverige for å få en norsk versjon av TorkaS.

Det er svensk programvare for å bedømme uttørkningstider for betongkonstruksjoner, som gjør det mye enklere å ha kontroll på tørketiden ut ifra klimatiske forutsetninger, relativ fuktighet og betongkvalitet på hvert enkelt prosjekt.

I Sverige er TorkaS standard, og Bautas håper nå å få en norsk, gratis versjon på plass så fort som mulig.

– Vi har gjennomført et forprosjekt, og fått oppgitt en utviklingskostnad på 2 millioner og en leveringstid på cirka 16 måneder. I Sverige lanseres versjon 3 av TorkaS under betongdagene i Stockholm i november, og vi håper å ha finansieringen på plass til da, så de kan begynne med utviklingen av en norsk versjon umiddelbart etter lansering, sier Dalen, som håper programmet vil revolusjonere bransjen litt.