TRONDHEIM: I regi av Næringslivsringen har en større gruppe fra norsk byggenæring jobbet tett med NTNUs ledelse for å finne frem til morgendagens byggstudium.

Forplikter

Allerede fra neste år ønsker næringen at det blir inngått minst tre bindende pilotavtaler mellom NTNU og store virksomheter i norsk byggenæringen. Den ene skal gjelde entreprenørene, den andre skal være for rådgiverne og den tredje for en offentlig etat.

Avtalene skal forplikte bedriftene til å stille med forelesere og forskningsmidler.

Men det er bare en start.

Les også: Dette koster en student

Bindende avtaler

– Allerede i 2010 bør vi få ytterligere fem til ti avtaler på plass. Dette skal være forpliktende rammeavtaler om forskning og undervisning, sier Trond Bølvigen i Veidekke.

Han har vært sentral i arbeidet Næringslivsringen har gjort.

– NTNU må få økte bevilgninger til forskning, men vi skal ikke grine oss til midler her. Forskningsbevilgningene må utløses av bedriftenes økte FoU-innsats, sier Bølvigen.

Les også: Dataflyten går tregt i byggenæringen

Høyere professorlønn

Det er også et stort behov for mer offentlig finansiering.

Jan Moksnes, som også har vært sentral i arbeidet, forteller at NTNU trenger 67 millioner kroner ekstra hvert eneste år i flere år fremover for blant annet å modernisere gamle laboratorier.

– Så må vi få tilbake de vitenskapelige assistentene, og professorenes lønninger må økes med 25 prosent, sier Moksnes.

Han er redd for at dagens lønnsnivå på sikt ødelegger tilgangen på dyktige unge akademikere til byggfagene.

– Få av dagens doktorgradsstudenter er norske. Det gir grunn til bekymring for rekrutteringen til vitenskapelige stillinger, sier Moksnes.

Les også: Ingeniørstudentene krever praksis

Studentene: Studiene ER for teoretiske

Her er elitestudiene