– Man har trodd, helt feilaktig, at duk ikke kan benyttes på grunn av snølast, sier Felix Mediaa Lenning hos Hallmaker Design, som er ansvarlig for prosjekteringen sammen med tyske Ingenieurbüro Lichtenfels.

Briskeby stadion er prosjektert for å ta en snølast på 350 kg/m².

Les også: Legger lokk på norsk fotball

Fotballfolket: – Fornebu blir lakmustesten

Arbeidsprøve på Rena

Lenning forteller at de har brukt Multiconsult som tredjeparts kontrollør for å overbevise skeptikere om at konstruksjonen holder mål. Hallmaker har levert en lignende konstruksjon til Rena leir.

– Der oppe er det mye snø, det bidro nok til å overbevise arkitekten om at vi kunne bruke denne konstruksjonen på Briskeby, sier Lenning.

Les også: Vil stoppe snøen med duk

Utbredt i Europa

Hallmaker har tidligere blant annet markert seg i offentligheten gjennom et spektakulært forslag til overbygging av Holmenkollen.

Ifølge Lenning, er kombinasjonen stål og duk nå meget utbredt i landene sør for Skandinavia, ikke bare på fotballbaner men også på tennisbaner og andre idrettsanlegg. Lenning er selv tysk og er utdannet i hjemlandet. Men hovedoppgave på bruk av duk skrev han ved NTNU.

– Det har skjedd mye, men Norge har ikke fulgt med, sier han.

Les også: – Vallhall står feil vei

Arkitektenes favoritt

Lennings hovedoppgave har vært grunnlaget for en RIF-veileder om bruk av stål og duk i takkonstruksjoner.

– Slike duker gir arkitektene muligheter til å bruke dobbeltkrumme flater, det liker de. Så vidt jeg vet er Hallmaker Gruppen det eneste selskapet i Skandinavia som kan både prosjektere og levere duk med dobbeltkrumme flater.

Bruk av duk stiller også ingeniørene overfor andre utfordringer fordi materialet ikke har like egenskaper i alle retninger, som stål. Når duken veves må renning strammes mer enn innslag, det fører til et ikke-lineært forhold mellom strekk-spenning og tøyning.

Duk kan dessuten betegnes som et mykt konstruksjonselement med evne til kun å ta opp strekkrefter og er dermed geometrisk ikke-lineært i forhold til sin statiske virkemåte.

Les også: Stortinget vil sikre idrettshaller

Briskeby stadion

Primærbæringen på Briskeby består av to typer fagverksdragere. På nordsiden er disse fundamentert på en og på vestsiden på to prefabrikkerte betongsøyler.

På nordsiden er den utkragende drageren ytterligere avstivet med to strekkstag i bakkant som føres ned til betongsøylefoten. Dette for å avlaste innspenningen på søyletoppen.

Konkav

Begge typer fagverksdragere har konkave overgurter som er krummet med samme radius. På grunnen av arkitekturen ble det valgt en forholdsvis lav systemhøyde på dragerne, noe som gjenspeiler seg i en relativt sett høyere stålvekt enn hva som ellers ville vært tilfellet.

Mellom hovedbuene er det plassert seks konvekse rigler med en senteravstand på 3,2 meter for å gi en dobbeltkrum dukflate og støtte ved store snølaster og dynamiske vindeffekter.

Riglene er forspent med strekkstag for å unngå stor aksialdeformasjon under lastpåkjenning. Disse viderefører også vindtrykket og membranspenninger som oppstår langs endene ved trykk gjennom hele taket til vindkryss i endefeltene.