Stortinget skjerpet Norges klimamål da klimaforliket ble inngått i januar i år.

Norge skal kutte mellom 15 og 17 millioner tonn CO₂ innen 2020.

Tredjedel

Omtrent to tredeler av Norges utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt, og ifølge forskningsleder Marit Thyholt ved Sintef Byggforsk kan rundt 1/3 av dette tas i byggsektoren.

– Det er mulig å si at samlede klimagassutslipp ved tiltak i nye og eksisterende bygningsmasse kan utgjøre rundt tre millioner tonn CO₂ årlig i 2020, sammenlignet med hvordan det er hvis man ikke setter inn ekstraordinære tiltak, sier Thyholt til Teknisk Ukeblad.

Men hun presiserer at det er usikre tall, basert på flere nasjonale studier med ulike forutsetninger.

Les også: Vil ikke ofre bostandard for miljøet

Høyt energibruk i hus

Byggsektoren står for rundt 50 prosent av elforbruket i Norge og 40 prosent av energibruken, men bidrar ifølge SSB kun med fire prosent av de totale innenlandske klimagassutslippene.

Likevel mener Thyholt at ulike tiltak i byggsektoren vil bidra til å kutte utslippene kraftig gjennom å frigjøre elektrisitet til bruk i andre sektorer med høye klimagassutslipp. Men hvorvidt dette lønner seg eller ikke er uklart.

– Det finnes ikke noen gode tall på hva det koster og hvordan det lønner seg framfor å redusere klimagassutslippene i andre sektorer, sier Thyholt videre, men legger til at internasjonale studier tyder på at det er rimeligere med tiltak i byggsektoren.

Hun understreker også at det ikke er noen konsensus i Norge om hvordan en skal beregne klimagassutslippene knyttet til sparing eller økt bruk av ulike energivarer, og da spesielt elektrisitet.

Dette gjør det vanskelig å si noe sikkert om potensialet.

Les også: Varmepumpe: Nedbetalt på rekordtid

Ulikt syn i staten

– Lavutslippsutvalget, SFT, Enova og BE har ulikt syn på hvordan man skal se på klimagassutslipp i forhold til elektrisitet, sier hun og viser til at SFT vurderer det i forhold til gasskraftverk med CO₂-rensing, BE og Enova ser på importert eller effekten av eksportert elektrisitet, mens Lavutslippsutvalget vurderte det i forhold til gasskraft uten rensing.

– Ulike måter å regne på blir styrende for hva tallene blir, legger Thyholt til.

Uansett krever store utslippskutt i byggsektoren en radikal endring i dagens praksis ved nybygging og renovering, både med hensyn til energieffektivisering og økt bruk av fornybar energi.

Les også: Norges første passivhus-blokk

Passivhusstandard

– Når man renoverer bygg må man ha en bevisst strategi på at energibruk skal ned. At det er teknisk mulig å oppnå passivhusstandard i eksisterende bygg er sikkert, men vi har jo ikke kostnadene på det rene, sier Thyholt.

Ifølge hennes forskerkollega Igor Sartori har forskning på energigjerrige bygg stort sett dreid seg om nybygg, på tross av at de fleste husene folk bor i de neste tiårene allerede er bygd. Til Forskning.no sier han at det trolig er mer å hente på rehabilitering.

– Rehabilitering av eldre bygningsmasse til såkalt passivhusstandard kan redusere behovet for oppvarming radikalt, sier Sintef-forskeren.