• For smale: Sykkelekspert og veiplanlegger Guri Kauserud er redd for at man bruker millionene feil dersom man satser på de farlige norske sykkelfeltene som standardløsning. De er for smale, og mangler skille mellom vei og sykkelfelt. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

  • Oslo kommune bygger nye sykkelløsninger langs Ring 2. En del av strekningen skal bestå av de utskjelte sykkelfeltene. Foto: Håkon Jacobsen

  • Kantskille: De danske sykkelstiene skiller syklistene fra bilistene ved hjelp av kantstein – langt tryggere enn dagens løsning, mener ekspertene.

  • PARKERING: Norske sykkelfelt oppleves av mange som utrygge, og av andre som parkeringsplass.

SYKKELVEIER I NORGE

Norge bruker hundretalls millioner på "ubrukelige" sykkelfelt

Blir omtalt som kriseløsning i mange andre land.

annonse:

Politikere fra høyre til venstre fløy snakker varmt om å få flere til å sykle på jobb og skole.

Likevel tråkker stadig færre til og fra sitt daglige virke. Ledende sykkeleksperter skylder på et av yndlingstiltakene til statlige og lokale myndigheter – sykkelfeltene langs sterkt trafikkerte veier, med en stiplet linje mellom bilist og syklist.

Dommen er klar, slike tiltak gir så å si ingen flere syklister.

Kamikazesyklistene som allerede jager langs bilveiene på vei til jobb, synes det er flott, men det føles ikke trygt nok til at mer forsiktige trafikanter setter seg på sykkelen i bystrøk.

Kriseløsning

Den norske standardløsningen blir i Tyskland, Nederland, Storbritannia og Danmark betraktet som en kriseløsning i tilfeller der det ikke er plass til noe annet.

Den danske normalløsning i bystrøk er sykkelsti. Dette ligner de norske sykkelfeltene, bortsett fra at kjørebane og sykkelfelt er atskilt med kantstein utenom i kryssområdene.

– Den danske suksessen skyldes hovedsakelig konsekvent bruk av kantstein som skiller sykler og biler. Tryggheten for syklistene er tett knyttet til dette, og det er en avgjørende forutsetning for det høye antallet syklister i Danmark, som inkluderer barn og eldre, påpeker en av verdens ledende sykkeleksperter, den danske sivilingeniøren Troels Andersen.

Han har vært sentral i sykkelprosjekter i blant annet København, Guangzhou og Mexico by.

I København har man målt en økning i sykkeltrafikken på 20 prosent og fall på ti prosent i biltrafikken når man åpner en ny strekning med sykkelsti.

Ved kun oppmalte sykkelfelt skjer en betydelig mindre økning i sykkeltrafikken (fem til syv prosent) og ingen reduksjon av biltrafikken.

Les også:

'Tidenes sykkelsatsing' gir 10 kilometer sykkelvei

Han råder over én milliard sykkelkroner  

Oslo kommune bygger nye sykkelløsninger langs Ring 2. En del av strekningen skal bestå av de utskjelte sykkelfeltene. Foto: Håkon Jacobsen

Ønsker dansk løsning

En rapport Rambøll har laget for Statens vegvesen avslører at de norske sykkelløsningene ikke har mye å skryte av internasjonalt.

I Norge tillater vi høyere trafikkmengder for både blandet trafikk og sykkelfelt enn de fleste andre.

De norske sykkelfeltene er normalt 1,5 meter, men regelverket tillater at de kan være helt nede i 1,3 meter – smalere enn i de fleste andre land. Kun i Norge og Sverige er stripen mellom sykkelfelt og kjøreveg stiplet, mens den er heltrukket i andre land.

Flere veiplanleggere fra de største byene i Norge ønsker å få den danske sykkelstien inn som et mulig alternativ i ny revidert sykkelhåndbok, som etter planen skal være ferdig innen utgangen av 2012.

Sammen med håndbok om Veg- og gateutforming er dette «bibelen» for å planlegge vei- og sykkelanlegg i Norge.

Dette er en løsning man kan ha plass til i bystrøk, uten at det blir særlig dyrere når man først er i gang med å legge om en vei, ifølge veiplanlegger og trafikksikkerhetsekspert Guri Kauserud i konsulentselskapet Cowi.

– I Danmark mener man det er avgjørende å lage løsninger som kvinner føler er trygge. I så fall sykler flere barn, kvinner og eldre – og flere menn, sier Kauserud.

Hun viser til at de færreste vil begi seg ut i dagens sykkelfelt med en sykkelvogn med barn i, for ikke snakke om å sende barna sine ut langs disse veiene.

Les også:

Lag ditt eget sykkelfelt med laser

Disse løsningene skal få folk til å sykle enda mer  

Kantskille: De danske sykkelstiene skiller syklistene fra bilistene ved hjelp av kantstein – langt tryggere enn dagens løsning, mener ekspertene.

Krever lovendring

Statens vegvesen har pekt på at det må endringer i lovverket til for å bruke den danske sykkelløsningen på norsk jord.

Noen har også pekt på at de danske sykkelstiene kan gi farlige situasjoner i kryss, der kantsteinen plutselig forsvinner. Men ved rett utforming av kryss er det ifølge danske undersøkelser ikke grunn til å hevde at sykkelstier er mindre trygge enn sykkelfelt.

Samtidig skal det satses betydelige midler til sykkeltiltak i årene fremover. Den statlige innsatsen til sykkeltiltak skal dobles i neste fire-årsperiode som går fra 2014 til 2017. Det betyr at Staten vil bruke 600 millioner kroner årlig på utbedring av sykkeltiltak langs det statlige veinettet.

I tillegg kommer kommunens midler. Spesielt i byene skal det bygges mye, gjerne i kombinasjon med kollektivtiltak.

– Det er fare for at vi ender opp med å bygge løsninger som andre land anser som dårlige minimumsløsninger og som ikke fører til særlig sykkelvekst, da mange vil føle løsningene for utrygge. For å vurdere om sykkelanleggene vi bygger i Norge er av typen som gir størst samfunnsmessig gevinst, bør også den danske «sykkelsti»-løsningen evalueres grundig, og ikke bare avskrives på grunn av dagens regelverk, mener Guri Kauserud i Cowi.

Les også:

Her vasker Andrew sykkelen hos Statoil

Dette er verdens raskeste sykkel

Større hjul, lettere ramme, flere gir

Denne sykkelen endrer form etter terrenget

annonse:

Les også:

annonse:
Anbefalt for deg
Delinger på facebook